Eiliv prest innsatt som kapellan

-- Det er vanskelig å være prest i Hedalen og Begnadalen, men ikke av den grunn du tror.  Det har alltid vært gode prester her. Å komme etter en god prest, er ikke lett.  Her vil du oppleve at mennesker vil gjøre noe, sa prost Georg Espolin Johson i sin hilsen til Eiliv Lønningen under innsettelsesgudstjenesten i Hedalen stavkirke søndag 25.8.

-- Det er Gud som bærer tjenenesten.  Du skal folde dine hender og be om at Gud bruker dine nådegaver.  Jesus har valgt deg før du valgte ham. 

I Romerbrevet 11, 29 står det: 
"For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse."

Du skal altså ikke sammenligne deg med dine forgjengere, men gjøre den tjeneste Gud har kalt deg til, avsluttet prosten.

Preken

I sin preken takket nypresten for en varm velkomst. -- Vi er blitt tatt godt imot.  Mange har tatt kontakt med oss allerede, og vi har vært invitert til flere hjem.  Glade er vi for den plass fellesskapsgrupper og bønn har i denne menigheten.

I sin preken tok Lønningen utgangspunkt i Matt. 5,43-48

-- Hvordan kan vi leve slik at det vises at vi er Guds barn?

Vi skal vende om og tro evangeliet.   Vi ber til en far som vet hva vi trenger.  Når vi ber, ber vi om at Guds rike skal komme til oss. Bønn er å åpne opp for Guds vilje.

Ingen blir rettferdige for Gud på grunn av sine egne gjerninger.  Det handler om et liv bygd på tro.  Vi må bli født på nytt!

Jesus ønsker å flytte våre øyne bort fra oss selv, slik at vi kan se hvilke muligheter som ligger i troen på Gud.  Gud gjør ikke forskjell på folk.  Gud har nemlig gitt sin Sønn for oss alle.

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Joh. 3.16.)

Denne kjærlighet fra Gud kan skape noe nytt i oss -- kjærlighet til våre medmennesker.

Samling på Ildjarntunet

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Ildjarntunet.  Per Harald benyttet anledningen til å intervjue familien. -- Det er koselig at det igjen er lys i presteboligen, innledet Per. 

Kjell Arne, fem år, kunne fortelle at han trives godt i barnehagen.  Han har allerede fått flere kamerater. 

Huset er han også godt fornøyd med, for fargen var gul, og det var jo det han hadde bestilt!

--Jofrid, synes du det er mye skog her?

--Det er i alle fall mer skog her enn i Løddingen.  For meg er det viktigst å ha folk rundt meg.

Jofrid fortalte videre at hun er utdannet helse- og miljøfagslærer fra Stabekk. I fire år var hun husmor på folkehøgskolen på Hurdal.  Etter dette flytta familien til Bodø hvor Eiliv var skoleungdomsprest og Jofrid var ansatt som lærer på Bodin videregående skole. Fire år seinere reiste de til Lødingen, Eiliv som soknepest og Jofrid som lærer ved Lødingen videregående skole. Etter 6 år bar turen til Sørfold, der de ble i 3 år.- For meg var det vanskelig at jeg ikke hadde en fast jobb å gå til i denne tida, men bare vikariater.

Jeg ønsker å møte folk der de er.  Det betyr at jeg gjerne slår av en prat med folk jeg treffer.

-- Hvorfor søkte du kapellanstillingen i Sør-Aurdal, Eiliv?

--  Biskop Øystein Larsen kjenner Svein Breen.  Dermed ble kontakten opprettet.  Helge Hartberg fulgte opp saken lokalt. Dessuten betyr nærhet til familie på Vestlandet og venner på Østlandet mye fortalte Eiliv, som kommer fra Fana ved Bergen.

Nypresten kunne fortelle at han er glad i å trimme.

-- En kveld var jeg ute på joggetur.  Da ble jeg stoppa av deg, Per.  Inn i bilen måtte jeg, og joggetur ble det sammen med deg og Arne.

-- Før hadde vi Kjell prest i Hedalen.  Hva skal vi kalle deg, da, spurte Per?

-- Eiliv prest, kom det kjapt fra vår nye kapellan.

-- Har du en tiltredelseserklæring?

-  Her viste Eiliv til prekenen.  -- Jeg setter stor pris på det frivillige engasjementet i bygda.  Det er billedlig talt deilig å kunne spise mat en ikke har tilberedt selv.  Så er det viktig å bruke presten til å snakke om det som en virkelig er opptatt av.  Oppsøk presten på tomannshånd!  Slike samtaler påvirker også prekener, sa kapellanen til slutt.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |