Gir medier oss det vi vil ha?

-Av Eivind Brenna-

Informasjonssamfunnet defineres som TV, radio, aviser, data og ukeblad. Noen går på hørsel, mens andre går på syn. Men, er alt like nyttig å vite? Det kan det nok hende mange spør seg selv om. Er en nyhet om at Pamela Anderson skal gifte seg på nytt, like viktig som en forferdelig sultekatastrofe i Sør-Afrika? Det kan nok virke sånn i mange tilfeller. Sport og glamour har blitt viktige og interessante nyheter.  

Medier har stor påvirkningskraft i dagens samfunn. Og underholdningsnyhetene har fått større plass de siste årene. Forsidene på ukeblad og aviser inneholder ofte bilder og nyheter om kjendiser og underholdningsverdenen. Prinsesse Märtha Louise i lykkelige omstendigheter, Mia Gundersen gifter seg, ”gull på hjemmebane for Ole Gunnar Solskjær” osv. 

Dette er koselige nyheter, og mange av oss koser seg med denne type lesestoff. Men er det bare kjendiser som føder barn? Dette er vel den mest naturlige ting for de fleste. Slekt skal følge slekters gang, som det heter i julesalmen. TV-kanalene følger opp med samme type nyheter. Programmer som ”absolutt underholdning” og ”god kveld Norge” er gode eksempler på det. Her blir siste nytt og sladder presentert. Som tidligere nevnt er mange av ”nyhetene” om kjendisene gode, men medaljen har en bakside. Det kan virke som journalistene er på jakt etter å finne det minste lille feilskjær hos kjendisene også.

Bildet av Mette Marit med en finger i nesa, lyser mot oss. Og overskrifta lyder som følger: ”Skal Mette Marit på fisketur?” Til dette har jeg et spørsmål. Hvem kan med hånda på hjertet si at de aldri har hatt en finger i nesa? Det finnes mange ”typer kjendiser”. Popstjerner er i vinden hele tiden. Radio, tv, aviser og ukeblader er fulle av dem. Skandaler og ”glad nyheter” går hånd i hånd. Og vi leser, hører og ser med stor entusiasme. 

Hva gjør underholdningsnyhetene så populære? 

Det er vanskelig å si, men et liv i glamour er fristende for mange. Dessuten bor det kanskje en liten kikker i oss alle? Vi ser kjendisene først når de har nådd toppen, og tar ikke del i alt slit de har vært i gjennom før de kommer dit. Det er påvist i mange undersøkelser at sex selger. Og mange artister spiller nettopp på sex. Lettkledde damer som flørter med kameraet. Og musikkvideoene inneholder ofte intime scener. Vold blir også brukt, men er kanskje ikke så alminnelig. 

Bondevik vs. Otto Jespersen 

Otto Jespersens harselering over statsminister Kjell Magne Bondevik vekte sto oppsikt. Det hadde kanskje ikke skjedd, hvis ikke Bondevik selv hadde gått ut i pressen, og fortalt at han tok det som ondskapsfull mobbing og sjikane. Dette var noe som resulterte i masse meninger blant folket, og det ble en stor sak av det. Mange tok dette egentlig som en helt unødvendig nyhet, men flertallet synes det var interessant, og pressen skrev. Forsiden var dekket med Jespersens og Bondeviks ansikter i flere dager. Og spørsmålet ble reist: Hvorfor gikk Bondevik ut mot Jespersen først nå? Han som lovet slutt på mobbing innen et visst antall år. For ikke mange ukene siden harselerte Jespersen over de som blir mobbet, men da sa han ingenting. Mange støtter Bondevik, og mange støtter Jespersen. Men jeg stiller spørsmålene. Burde Bondevik ha gått ut mot programmet før? Er det slik at vi ikke reagerer før det gjelder oss selv?

Drapssaker

Orderud-saken kjenner de fleste til. Trippeldrap og fire mistenkte. Dette er en familietragedie som enda ikke er oppklart. Alle fire har fått sin dom, men ingen vet sikkert hva som foregikk på Orderud gård den natten.

Baneheia drapene er en annen sak som fikk mye medieplass. To små jenter ble brutalt drept på en badetur.  To gutter ble arrester, og folk fulgte spent med i rettsaken. Den ene jentas mor, startet minnestiftelse i sin datters navn. Midt oppe i alt ville hun hjelpe andre i samme situasjon. Vi fikk innblikk i en mors sorg, og samtidig redselen for en dag å treffe drapsmennene på gata. Dette er nyheter som setter mange følelser i sving, og vil kanskje derfor også bli husket av mange.

Forskjell i mediedekning! 

Får den rike delen av verden større mediedekning enn den fattige? Mange mennesker mistet livet i flomkatastrofen i Europa. Dette fikk stor medieoppslutning. Men hver dag dør det 30 000 barn rundt om i verden.

 Mediene er flinke til å sette fokus på dette når innsamlingsaksjonene går av stabelen. Men er dette nok? Er sult og nød i den fattige verden så ”vanlig”, at det ikke kan kalles en nyhet? Framtiden i våre henders forskningsinstitutt utgir årlig 10-15 rapporter som skaper omtale og debatt i tv, radio og aviser. Disse rapportene har betydning for saksbehandlingen i Stortinget og for andre beslutningstagere.

Sport i storbyene 

Sporten er også et annet moment som blir høyt verdsatt blant en god del. I helgene vises det blant annet skisport og fotball på NRK, håndball på TV2 og fotball på Canal+. Og det vises også selvsagt på andre kanaler. Nyhetssendingene kortes ned i helgene, og underholdningen får større plass. Men, det er vel antakeligvis fordi at mange har fri i helgene, og vil kanskje ha det litt gøy. Golf er en spennende sport i utvikling. For noen år siden var det lite å høre fra den fronten, men i det siste har den blusset kraftig opp. Det vises flittig på blant annet Viasat Sport, og inngår også i nyhetssendingene på forskjellige kanaler. Henrik Bjørnstad er en nordmann som markerer seg sterkt i golfsporten.

Vær varsom 

Norsk presseforbund har Vær Varsom-plakaten. Den sier blant annet at ”den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og de skal vise respekt for mennesker egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.

Er det viktig å ha disse retningslinjene? De skal beskytte mennesker mot overtramp og ærekrenking. Men blir den overholdt? Gerhard Helskog, ”tråkket i salaten”, da han hevdet at de norske idrettsutøverne var dopet under Lillehammer OL 1994. Han hadde fått tak i innkjøpslista til landslagslegen. Den inneholdt en rekke dopingsmidler. Nå viste det seg senere at det var en lagerlista fra et firma. Helskog la seg flat etter fadesen og ba pent om unnskyldning. Men bør ikke journalistene undersøke både to og tre ganger, før de går ut med så alvorlige anklager? I denne saken ble mange rammet. Idrettsutøverne, trenerne og landslagslegen. Til og med TV2, som sendte programmet, måte ut med store pengesummer som plaster på såret. Litt ironisk ble journalisten som kom med de ”sensasjonelle opplysningene”, en ”stor nyhet” selv, dagen etter programmet gikk på lufta.

Hva er medier opptatt av? 

Mediene skal nå de fleste målgrupper og bruker mange ”knep” på å nå disse. Flittig farge- og bildebruk, fører ofte til store salg. Det som interesserer noen, bør nødvendigvis ikke falle i smak hos andre. Aviser og ukeblader har ofte blandet stoff. Mange vil da finne noe av interesse i hvert av dem. Men, enkelte er rettet mot bestemte målgrupper. For eksempel ”Vi over 60” og ”Ungdomsavisen”. Det samme gjelder for TV og radio. Konkurransen er stor blant mediene i dag. Salg og seertall er noe vi hører om ganske ofte. Da er det oss mottagere, de teller. Er vi blitt for ukritiske, eller er alle nyheter viktige for oss?

 Hva er en nyhet? 

Intet nytt er godt nytt, heter det på folkemunne. Med det, menes antagelig at nyheter ofte er negative. Alt fra katastrofer ute i verden, til et dødsfall i vår lokale krets. Det finnes heldigvis mange positive nyheter også. Selv om det kanskje mer på det lokale plan. Store sporsprestasjoner, barnefødsler, gave gitt til SOS Barnebyer osv. Men, negative nyheter kan bli til positive også. ”Ingen ble skadet da et fly måtte nødlande på Svalbard”, og ”Savnet gutt ble funnet i god behold” og lignende. Værmeldingene er også en type nyheter. Og den har mange trofaste tilhengere. Definisjon på en nyhet er ”noe du ikke har hørt før.” En helt ny informasjon du kan lagre på harddisken. 

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |