”Liten, jeg?” sa mauren ”Er du kanskje større enn deg?”

Jeg fikk lyst til å spinne videre på de tankene Morten Hendis tok opp i forrige ukes kommentar. Det handlet blant annet om kroppsfiksering og det å skulle leve opp mot et ideal. Min kommentar skal handle om å være fornøyd med den man er. Hva er det perfekte ideal?

Det er sørgelig sant at vi må ha levd noen år for å finne ut at de grå dagene også hører til. ”At bekymringens fugler flyr over hodet ditt – det kan du ikke gjøre noe med. Men at de bygger rede i håret ditt – det kan du forhindre”

Er det mulig å gi våre barn, unge og  eldre tro på egen identitet. For å ha tillit til andre, må en ha tillit tilseg selv, er det sagt. Hvem er jeg? Hva vil jeg ha ut av livet? 

Er det lenge siden vi satt sammen med våre nærmeste, våre venner naboer eller gjerne en som tilfeldigvis ble sittende ved siden av oss på bussen, og startet ”den gode samtalen”.  Den gode samtalen er bare at vi snakker sammen som likemenn. Å leve i virkeligheten er bare å være tilstede der en er, og sammen med de som er i nærheten.

Enhver av oss er på utkikk etter et menneske som kan oppmuntre oss til å satse på livet..  Legg planer sammen med noen du eller familien din trives sammen med – og gjennomfør dem. Bygg ”dream-team” og så har du noe å glede deg til. Å glede seg til noe er også en glede. Og smilet er den korteste avstand mellom to mennesker.

Vi kan ikke /skal ikke smile bestandig, men du verden hva det kan gjøre for deg i positiv retning. Særlig der du helst ville ha gitt en besk kommentar. Tilgivelse og takknemlighet er hjertets hukommelse og vitaminer for sjelen.

Den hemmelige sommer kan komme når som helst, sa sommerelskeren Wildenvey. Den kan komme i november eller dukke opp i februar. Den er uttrykk for en sinnstilstand. Empati, gode relasjoner og kommunikasjon – ja, her var det mange fine ord, tenker du sikkert. 

Når du føler deg oppgitt over alle dine begrensninger, så vær mild mot deg selv. Det stilles så mange krav til oss. Det er så mye som er viktig. Du makter ikke presset på jobben, konfliktene hjemme, pengene som strømmer ut til ting du må ha for å overleve. Det er rotete inne, skralt med vedlikeholdet og det er noen som krever deg hele tiden. Denne hemmelige sommeren eller det gylne øyeblikket som skulle ha løftet deg og gitt deg livsglede og inspirasjon – hvor blir det av? Det er dette som er min hverdag, vil du kanskje tenke.

Ja, livet er sånn passe. Mange ganger svarer elevene på skolen, ”det var sånn passe”. Da vet vi at de ikke fikk stjerner i blikket denne gangen heller. Livet er faktisk levelig selv om det mange ganger er sånn passe. Har du mat, klær og noen venner, og i tillegg kan bevege deg fritt rundt, da har du selv faktisk en mulighet til å starte med å lage deg et ”dream-team” eller prøve å observere et gyllent øyeblikk. Gi en spontan positiv melding, eller overrask noen med et hyggelig ord, ei kake, en blomst eller et besøk. Det vil overraske meg veldig om du ikke fikk positiv tilbakemelding og litt energi av det. Hvis ikke, prøv igjen, lytt til budskapet du får tilbake, og ta alt i beste mening. Hadde alt vært styrt av fornuft og rasjonalitet, uten ”brysomme” følelser hadde sikkert livet vært enklere, men akk så kjedelig. Alt hører med.

Dessuten er det godt vi er forskjellige. Noen mener det meste skal være planlagt og strukturert, andre er skapt for spontanitet og oppfinnsomhet. Og at det er lov å gjøre feil, er like selvsagt som at det er lov å være menneske. Vær raus. Optimisme gir raskere helbredelse etter sykdom. Phil. Bosmans har skrevet en bok som heter ”Ja, optimisten vil alltid overleve”.

Det er samme forfatter som har laget dette diktet som jeg vil avslutte med:

Kjære  medmenneske 

Ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det? 

Hvorfor står du ikke målløs?
Er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle andre
omkring deg?
Synes du det er
så hverdagslig,
så selvsagt at du lever,
at du får lov å leve,
for å synge og danse,
for å være lykkelig? 

Hvorfor gjør du deg
en masse sorger
om tingene fra i morgen
og overimorgen?
Hvorfor lager du bråk,
hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?
Ta deg rolig tid til å være lykkelig.

Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass til å parkere i solen.