Så er det lemmer og liv om å gjøra

-Av Marit Aaslie Brenden-

Jeg har merka det ei stund allerede; - postkassa blir daglig fylt opp av delikate brosjyrer med nyttige, mindre nyttige og unyttige gavetips til hus og hjem, Han og Henne og avkommet. Veldedige organisasjoner sender kort og pakkelapper, kalendere og tiggebrev som skal appellere til samvittigheta.

Ukebladene har side opp og side ned med matoppskrifter og riktig bekledning med tilhørende frisyrer og make-up. I går ljoma til og med en ny-versjon av Julekveldsvisa ut over eteren.
Nei, det er ingen tvil, jula venter der framme på neste kalenderark.

I år hadde jeg igjen ambisjoner om å være tidlig ut med alle forberedelser. Men jeg har skjønt at det allerede begynner å bli for seint å være ”tidlig ute”. Dessuten er det så mye jeg må ha gjort før jeg kan få begynt med de egentlige juleforberedelsene……

- Hadde tenkt jeg skulle legge for dagen litt kreativitet og sette personlig preg på årets julegaver. Problemet er bare å finne på noe som er både lurt, nyttig og fint. Dessuten, de fleste har ”alt”, og så tar det jo så mye tid. Nei, jeg får nok dukke ned i reklamehaugen og se om det er tips å hente. Kjenner det på meg at tradisjonen med handling i siste lita blir opprettholdt i år også.

Så var det julebaksten da. Jeg har mange fine oppskrifter. Alle sju og flere til. Tilbud på melis, mandler og kveitemjøl setter tankene på velduftende heimebakst i høy-gear. Det er bare det at deigen må stå til dagen etter, og da har jeg helt andre ting jeg bare må gjøre. Nei, da får det vente til nærmere jul. Kaker er i alle fall best ferske, og skulle tida bli for knapp er det mye godt å få kjøpt…..

Rundvask. Ordet gir blanda assosiasjoner; - Grønnsåpeduft og sliten rygg. Nei, det ser da ikke så ille ut her at rundvask er nødvendig i år. Dessuten er det mørkt nesten døgnet rundt i jula, så ingen ser at vinduene ikke ble pussa. En aldri så liten helgevask skal det kanskje bli tid til, og da er grønnsåpedufta på plass!

Jeg skulle absolutt hatt nytt juleantrekk. Det går bare ikke an å stille i det gamle antrekket enda et år. Hadde vært feiende flott å ankomme julebordet i nye kreasjoner. Vet bare ikke helt når jeg skal få tid til en bytur innimellom alt det andre jeg bare må.

Nei, jeg får gjøre som i visa; setta meg ned å kvile og puste på ei stund. Det er slitsomt nok å tenke på alt en skulle gjort. Uansett, det meste ordner seg nok i år også, og jeg gleder meg. I mellomtida skal jeg bla litt i brosjyrene, betale ”en usynlig julegjest” for pakkelappene, og er jeg heldig passer den gamle svarte stakken i år også.