| Publisert: 10.11.06 |
Takk for festen!
-Av Eldor Bråthen-
Invitasjoner er trivelige å motta. Noen invitasjoner er enda triveligere enn andre. En av de invitasjoner jeg har satt aller mest pris på, fikk jeg en gang i sommer. Da ringte Marianne og spurte om jeg hadde lyst og anledning til å bli med på jubileumsfest andre helga i september.
|
Bak fra venstre:Marit Stugaard, Anne
Hilde (Flaten) Øigarden,
Mari-Anne (Komperud) Aaslie, Oddveig
Slettebråten, Marit Stensrud,
Gunn Karin Fossholm, Solfrid (Fossholt)Homble,
Marianne (Bakke) Bjørnstad.
Foran: Osvald Fossholm, Geirmund Lie,
Knut Erik Digene, Eldor,Birger Åsheim, Kai Erik Eriksen, Harald
Bakke, Jonny Skogstad, Morten Vestrom.
|
La oss begynne med begynnelsen. 21.august 1969 begynte ni jenter og ti gutter i første klasse på Hedalen barne- og ungdomsskole. Samme dag begynte jeg som lærer ved denne skolen. Jeg hadde undervist ett år, og hadde erfaring fra 8. og 9.klasse.
Undervisningsmetodene mine var neppe de mest velegnede i begynneropplæringa, men under skjer, også i skoleverket. De 19 lærte å lese, regne og skrive og har skikket seg vel. Jeg tar gjerne en diskusjon med den som, mot all formodning, måtte påstå noe annet. Litt lærte de vel ellers også, i hvert fall første dagen, men det kan vi komme tilbake til.
Etter det første året skiltes vi. Jeg var borte fra Hedalen i ett år.
Elevene mine ble overlatt til fremmede, og da vi siden kom sammen igjen,
hadde de blitt femteklassinger. Etter det holdt vi sammen til juni 1978 og
avslutningen i 9. klasse.
En jubileumsfest gir rom for utveksling av gode minner og litt ettertanke.
For en lærer er det spennende å høre om noe av det man har prøvd å lære
sine elever gjennom skoletida, sitter igjen, eller om alt er borte. Svaret
jeg fikk, var et lite stykke norsk litteratur, et dikt av Inger Hagerup,
som begynner slik:
Herr Kakelakk i fotsid frakk
og med for store sko
gikk på basar og vant et par
kalosjer nummer 2.
Hva Herr Kakelakk deretter gjorde med sine nyervervede kalosjer, kan
interesserte lesere få vite ved henvendelse til de rette personer.
Den gang, i første klasse, hadde man autoritet, og alt man gjorde ble
ansett som nesten skremmende riktig og etterfølgelsesverdig. En vikar fikk
beskjed om å stå på andre sida av kateteret når hun hilste på klassen, for
det gjorde Eldor.
Nok en gang: Takk for anledningen til å utveksle gode minner!
Takk for festen, og tusen takk for at jeg ble invitert med !
Eldor
Nettsideansvar:
|
Arne Heimestøl |