Påskedagspreken ved Sigmund Nakkim

Sigmund Nakkim har vært prest i Hedalen.  Nå bor han i Mysen.  Bygda holder han fremdeles kontakt med.  Hytta i Fledda besøker han gjerne. Han har stilt en preken for 1. påskedag til disposisjon for Hedalen.no.

 
1. PÅSKEDAG  
Kjære menighet!
KRISTUS ER OPPSTANDEN!
JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!
Med denne hilsen og dette svar kan vi møtes i dag. Påskedagens evangelium er vår glede og vårt liv!
 
Vi sier heller ”God påske”, vi, og kan mene litt ulikt med det: Alt fra ”ha en god ferie” til ”velsignet påskehøytid”. Men ”God påske” sier vi bare rundt disse dagene.

”Kristus er oppstanden” kunne vi hilse hverandre med hele året. For vår kristne tro er en tro på oppstandelsen. En tro på at veien er åpnet fra død til liv, fra mørke til lys, fra fortvilelse og død til håp og fremtid! På tross av alle små og store uenigheter har vi en tro som er grunnleggende god og frigjørende! En tro som bærer. En tro som handler om kjærlighet og tilgivelse, soning og oppgjør, frihet og fremtid!    
 
Jesu Kristi oppstandelse er grunnlaget for vår tro hele året, og hver søndag
feirer vi hans oppstandelse. I dag, på 1. påskedag, er det god grunn til å si: God og velsignet påskehøytid! Og vil vi juble og glede oss, og vi synger nå vårt høytidsvers.

Prekenteksten i dag finner vi i Johannes evangeliet 20, 1-10.

 ”- i påskemorgen røde…”
Det skjedde altså der og da: i påsketiden, i Jerusalem, den første dag i uken, i graven til Josef fra Arimatea.
 
Jesu oppstandelse er ikke en luftig, overåndelig historie. Det er ikke en uklar spekulasjon som glipper unna oss. Den er knyttet til tid og sted og til konkrete begivenheter:Den døde Jesus var lagt i graven, graven var forseglet og bevoktet.

Tidlig om morgenen 3. dag finner de graven tom og likklærne pent lagt sammen. Underet var skjedd. Maria trodde først at liket var blitt flyttet, for tanken på oppstandelse var helt fjern.

Etterpå fikk hun møte ham selv. Peter og Johannes kom, og gikk inn i graven, Peter først. Den andre disippelen gikk også inn. ”- han så og trodde” står det. Johannes-evangeliet bruker slike ord: ”Den som ser Sønnen og tror på ham, har evig liv..”
 
”Jeg går ikke i kirken for jeg greier ikke å tro”, var det en som sa. Å greie å tro høres slitsomt ut. Men den som kommer og hører om Jesu oppstandelse, den som med et åpent hjerte vil undre seg over påskens budskap, den som gir seg selv sjansen til å la bibelfortellingen tale, kan komme til å oppleve noe av det vi hører om i dagens tekst.
Ikke at vi får et syn eller hører stemmer. Nei da. Men beretningen om Jesu oppstandelse blir nærværende og sann for oss. Som om vi ser og tror.
 
Jesu oppstandelse var altså en virkelig, konkret begivenhet i historien.
Samtidig har den betydning langt ut over tid og sted.
 
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Han sa Bli lys – og det ble lys. Og det har betydning for oss i dag. Gud skapte verden ved sin veldige skaperkraft. Han ga oss lyset og livet i verden. Og han opprettholder sitt skaperverk stadig. Tidlig påskemorgen ble Jesus reist opp. Ved Guds veldige kraft ble han reist opp fra de døde. Gud skapte igjen. Han ga oss Lyset og livet på nytt.
 
Skapelsen og oppstandelsen er to brennpunkter i historien. Det er Guds ufattelige skaperkraft som viser seg begge steder. Vi kan studere naturen omkring oss og undre oss over alt det fine vi ser der. Den som slipper troen til kan også se spor etter Gud i alt dette.

Vi kan ikke studere Jesu oppstandelse på samme måten, men leser vi Bibelens ord  kan vi undre oss over hvordan det Gamle Testamente forbereder det Nye Testamente, og hvordan Guds vei var for Jesus. Den som tror ser Guds handling også i kors og oppstandelse. Bare troen ser mer enn det skapte i skaperverket.  Bare troen ser mer enn en tom grav på påskedag.  Men UTEN skapelse var det intet liv. UTEN oppstandelse var det intet evig liv.
 
På påskedag gjenskaper Gud det liv som var blitt dødens bytte. Det liv som var godt fra begynnelsen av, men som var blitt ødelagt ved syndefallet.
Det liv som var underlagt døden.

”Dere skal slett ikke dø” sa slangen i syndefallsberetningen. Men det var en blank løgn. Syndefallet førte død over alle mennesker. Men Gud startet en ny skapelse. Han ville rive oss ut av dødens grep. Og han gjør det
Ved å la Den Hellige lide. Ved å sende den rene i døden sprenger han dødens makt. Han reiser Kristus opp ved sin veldige kraft, og gjenskaper dermed det gode livet.
 
”- nu sonet er vår brøde”
Det er den korsfestede som er den oppstandne. Det er han som ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Han som måtte gå ensom inn i dødens grep, forkastet, fornektet og forlatt. Han er det som oppsto tredje dag.
 
Langfredagens tause og svake offer er påskedagens seirerherre!  Han, den rene og hellige, døde vår død og gjestet får grav. Han hadde ingen egen grav, Jesus, for døden hørte han ikke til, men han gikk inn under vår synd og våre nederlag.

Han tok over seg vår forbannelse. Det vi hadde i vente lot Gud ramme han.
Slik gjorde han soning for våre synder.  Jesus døde vår død. Han lånte menneskets grav, din og min grav, og han sprengte den i stykker. Oppstandelsen er Guds JA til Jesu sonoffer. Oppstandelsen er dermed Guds JA til oss mennesker. Jesus har åpnet en vei ut av alle graver, en vei til livet! Kom, så du kan se og tro! 
 
”- i himlen vi ham møte”  Jesu oppstandelse peker også fremover mot den store oppstandelsesdagen. Mot evighetens dag da livet seirer for godt.
Den dagen skal vi alle oppstå legemlig. Vi skal ha et oppstandelseslegeme
fritt for alle sykdommer og plager vi har her. Det blir en gledens dag. Dagen da vi har lagt bak oss alt som knuger oss her,og vårt liv er forløst fra syndefallets verden. Jesu oppstandelse bærer bud om den dagen da døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
 
Så står da påskedagen i sentrum for vår tro:

• Som Guds gjenskaping av det nye livet, -Som Guds ja til oss mennesker ved Jesu soning

• Som Guds fremtid for den som ser og tror!

 Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og være skal. En sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |