Slå i en spiker!

ELDOR BRÅTHEN

En vakker fredagskveld for snaut to uker hadde jeg to trivelige opplevelser. Den ene varte 2 X 45 minutter. Hedalen vant nabooppgjøret mot Begnadalen 4-1, og kvelden ble minst dobbelt vakker.

Den andre opplevelsen var bare en kort episode, men omtrent like trivelig. Det som skjedde var kort og godt følgende : Ei jente skulle sette seg ned for å se fotballkampen. En spiker, antakelig 4-tommer, stakk hodet freidig opp fra tribunen. Jenta hente en stein og slo spikeren  ned. Mer skulle ikke til , der og da.

Jeg forteller dette fordi jeg synes denne jenta ga et eksempel til etterfølgelse. Hun så hva som burde gjøres, og gjorde det. Hun tenkte ikke, slik hun kunne ha gjort: - Denne spikeren er ikke mitt ansvar. Jeg flytter meg. Hvis noen andre er uheldige og river sund klærne sine , er ikke det mitt problem.

Når du kommer bort på skoleplassen, vil du oppdage at noen har vært i arbeid. Skolen er faktisk i ferd med å få ei skaterampe. (Jeg tror det er riktig betegnelse, men sikker er jeg ikke. Tar jeg feil, håper jeg at sakkyndige folk ikke gjør alt for mye narr av meg.) Æren for det som har skjedd, tilfaller først og fremst to svært iherdige ungdomsskoleelever.
Noen voksne kunne ha stoppet det hele i starten, og bør kanskje få litt ros fordi de ikke gjorde akkurat det. Enkelte planer bør bifalles. Andre bør stoppes. La oss gå over til noe annet:

Enkelte politikere har fått det for seg at vi bør endre kommunestrukturen. Ingen radikal ide det. De kommune-og fylkesgrensene vi nå har, skriver seg fra ei tid med helt annen kommunikasjon.
En ordfører i øvre Valdres forvillet seg helt nedpå Hadeland og uttalte at han helst ville slippe å ha med Hedalen. Eivind Brenna sa akkurat det jeg har ment svært lenge. Ideen om en Valdreskommune er muligens en god ide bare vi hedølinger slipper å være med! Vi kan gjerne diskutere litt, men la oss slippe en debatt som går ut på at Hedalen er en utkant sammenlignet med resten av Valdres. Hvis før nevnte ordfører, vil en tur inn til Tigerstaden for å gjøre sine hoser grønne for kommunalminister Erna, er han omtrent halvveis når han kommer til Veikroa på Nes.

Jeg forstår folk i øvre Valdres som går rundt og håper på statlige midler til stølsprosjekt. Jeg forstår folk i øvre Valdres som håper at Valdres ”storkommune” med ca. 15000 innbyggere, og utstrekning fra Valdresflya til Ringeriksdelet , kan bidra til at enkelte fagfolk vil komme nærmere deres boplasser. For oss som allerede bor forholdsvis sentralt, forventer jeg ingen positiv forskjell som følge av nevnte Valdres kommune.

Jeg tror på framtida. Jeg tror på ungdom som vil feste en spiker, om de bare får anledning til det. Jeg tror at vi hedølinger, unge, middelaldrende og eldre, fremdeles kan utrette noe sammen. (Selv er jeg på full fart inn i den siste kategorien.)
”Mø i Valdres” er et vakkert slagord, men egentlig ikke noe mer. Folk i Vang og våre gamle sambygdinger i Etnedal har inntil videre signalisert at de ikke er spesielt ivrige.

Som hedøling har jeg et ønske eller håp. Jeg håper at vi kan få utnytte alle de muligheter vår geografiske plassering gir oss. Kan noen fortelle meg hvordan går det med veien Nes-Nes og samarbeidet med ringerikinger og hallinger?
Planene om Valdres kommune kan man, gjerne for meg, legge i ei dertil egnet kiste og slå spikeren i kista!