Dette øyeblikk

RIGMOR BRENDEN

Det er stille i stua, jeg har tent et enkelt lys, og jeg har slått av alle ”lyder”.
Jeg har rydda plass til meg selv, jeg har rydda plass for ettertanke og refleksjoner, jeg trenger ei stille stund med mine innerste tanker.

Bare den gamle stueklokka hakker tiden opp i småbiter, i små øyeblikk, slik den har gjort i generasjoner før meg, mens jeg bare lukker øynene og lar tankene vandre.
Etter den grusomme katastrofen vi har vært vitner til denne romjula, har nok de fleste av oss kjent på hvor små og sårbare vi virkelig er, og vi har sett hvor fort den tilmålte tiden vår kan være over, at det kun er små øyeblikk som skiller mellom livet og døden.
Lyspunkter har vært at vi kan stå sammen i støtteaksjoner, og at gammel strid kan legges til side. Vi ser at mennesker kan komme sammen til bønn og minnestunder på tvers av livssyn og politiske oppfatninger og at det enda finnes medmenneskelighet og omtanke, midt oppi denne ufattelige tragedien.
Med alle disse bildene og tankene i” bakhodet”, har jeg skrevet et dikt som jeg gjerne deler med dere, og det kaller jeg ”dette øyeblikk”.

Tiden - den er for de fleste, begrep,
Som måles i dager og år.
Den regnes i avstand - herfra og dit
Ettersom tiden jo går.

Se på et barn - i opptatt lek
Spør det om tiden som gikk.
Det ser opp og undrer forbauset tilbake,
Det kjenner kun øyeblikk.

Når mistet vi denne vidunderlige evne
På veien fra barn til mann
Å virkelig være i dette nuet
-å våge å være sann.

For lite vet vi om annet i livet -
Enn stunda som kom, men som gikk-
Alt det vi vet om, det eneste sikre,
Er kun dette øyeblikk.

Med dette ønsker jeg dere alle mange gode, lykkelige øyeblikk i det nye året.

Rigmor Brenden