Ola Hansen

LARS ELSRUD

Skrevet langs Sperillen på vei til jobb en dag i 2002 eller 2003

Ola Hansen
- God dag saksbehandler, sa sjefen i Statistisk sentralbyrå.
- God dag sjef i Statistisk sentralbyrå, svarte saksbehandleren og fortsatte:
Husker du Ola Hansen, sjef. En av de jeg har ansvaret for å følge?
- Ja, sa sjefen. Han som har vært en av våre beste. Han som har oppfylt byråets gjennomsnitt for nordmenn hele tiden. Han som har så mange barn han skal ha. Han som har hatt så mange sex-partnere som han skal ha. Han som har fått så mange bøter som han skal ha. Han som har tatt så mye utdannelse som han skal ha.

--Ja, det er klart jeg husker Ola Hansen. Hadde alle vært så trofaste mot gjennomsnittet vårt som han, da hadde det vært enkelt å drive med statistikk og samfunnsplanlegging da. Men saksbehandler, hvorfor spør du meg om jeg husker Ola Hansen?

- Han døde i går sjef, svarte saksbehandleren.
- Hva sier du saksbehandler, spurte sjefen i Statistisk sentralbyrå forundret. Er Ola Hansen død. Hvor gammel ble han da?
- Han ble 69 år, svarte saksbehandleren.
- 69 ÅR??. MEN DET ER DA IKKE DET SOM ER GJENNOMSNITTET VÅRT, utbrøt
sjefen i Statistisk sentralbyrå med en tydelig opphisselse i stemmen.
- Nei sjef, svarte saksbehandleren. Det er under gjennomsnittet vårt. Men du husker hva jeg har sagt i hvert eneste av mandagsmøtene våre i flere år. Jeg har hele tiden sagt jeg tror at det innerst inne i Ola Hansen egentlig bor en liten opprører mot gjennomsnittet vårt. Og jeg hadde altså rett.

Så gikk saksbehandleren tilbake på kontoret sitt for å følge med på de andre av oss han har ansvaret for oppfølgingen av.