t



Publisert:  10.11.06

 

 

Hva er dette?

HARRY OG GRETE ØSTERÅS

Dette skrev Magne Sandberg 4. mai:

"Jeg er av og til innom www.hedalen.no fordi vi har hatt venner som har bodd der og som fortsatt har hytte der, og hvor vi har vært mer eller mindre i de siste 25 årene. Jeg fant forespørselen om bilder av våren i Hedalen, men har ikke noen bilder av dette.

I påsken var vi derimot i Hedalsfjellene og tok bilder av noe jeg fant litt rart. Mener det var på skitur fra Søbekksetra, og opp de første bakkene, og fikk øye på noe som fanget interessen på et bjørketre til venstre for løypa. Er det mulig å få en forklaring på hva dette er?"

Det Magne Sandberg har fotografert, er tydelig lav. Mest sannsynlig Elghornslav. Det er vanskelig å bedømme bare ut fra et bilde. Det kan også være Bleiktjafs, som ligner mye på Elghornslav.

Elghornslav er sjelden i fjellet, mens Bleiktjafs ikke finnes i fjellet. Funnstedet er omtrent i skoggrensa, det peker også mot at Elghornslav er det riktige.
Lav forveksles ofte med mose . Derfor sier mange f.eks. Reinsmose for det som er Reinlav.

Laven er spesiell -og morsom- siden den bare lever på "luft og kjærlighet". Den har ikke har røtter - bare forskjellige festeanordninger - , derfor henter den det den trenger for å leve og vokse (bl.a. vann) direkte fra lufta.

Laven tar opp stoffer , både nyttige og unyttige med hele overflaten. Den har liten mulighet til å kvitte seg med unyttige stoffer.

Det radioaktive stoffet, Cesium, som laven "tok opp" etter Tsjernobylulykken, får fremdeles reinsdyra i seg , når de går på "lav-kost", gjennom vinteren.
På grunn av sin særegne natur er laven svært ømfintlig for luftforurensninger, og den blir ofte utryddet lenge før en kan registrere synlige skader på andre planter. En vil derfor ikke finne lav på trærne i store byer eller omkring større industrisentra.

Røyken fra fyringsanlegg og industri inneholder bl.a. svoveldioksyd. Den gassen er meget giftig for lav, og den er en av de viktigste årsakene til at laven forsvinner fra byer og tettbebyggelser. Norsk institutt for luftforskning har brukt lav som idikatorplante på luftforurensning.

Et område der det praktisk talt ikke finnes lav på trærne, blir gjerne kalt LAVØRKEN. Utenfor er det en sone av temmelig stor utstrekning som blir kalt KAMPSONE. Her begynner det å komme enkelte arter lav på trærne, og lavvegetasjonen blir rikeligere etter hvert som en beveger seg utover fra forurensningskilden. Noen lavarter er mer ømfintlig for forurensning enn andre.
Elghornslav tåler mer forurensning enn Bleiktjafs. Derfor finner vi den lenger inn i kampsonen nærmere lavørken enn Bleiktjafs.
.
Kampsonen går gradvis over i NORMALSONEN som karakteriseres av en frodig lavvegetasjon ,- slik som her i Hedalen. Her er det altså ren og god luft . Kanskje derfor mange asmatikere har det lettere i Hedalen?(Erfaring fra leirskolen).


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |