En fjellfants betraktninger om hedøler, utflytta hedøler og hyttefolk

JONN ØYVIND EVENSETH
 

Den nettbaserte lokalavisa Hedalen.no er kontaktpunkt mellom bygdefolk, mellom bygdefolk og utflyttede hedøler, og dessuten et knytningspunkt mellom hytteeiere og bygdefolk. Til daglig omtales leserne som ”hedøler, utfløtta hedøler og hyttefolk”. Hva er det som skiller de tre gruppene, - og hva er det som forener? Skribenten er hytteeier på Søbekkseter og har lært å sette pris på Hedalen og mulighetene som bygda og området rundt byr på.  

Det er grunn til å reflektere over merkelappene som vi setter på hverandre og hva vi legger i begrepene. Ytre trekk som karakteriserer oss kan være følgende:

• Hedøler er født og oppvokst i bygda. De kunne reist, men valgte å bli.

• Utflyttede hedøler er født og oppvokst i bygda. De kunne blitt, men valgte å reise.

• Hyttefolk bor og arbeider i byen, men ønsker å tilbringe fritiden et annet sted. De kunne reist hvor som helst, men valgte Hedalen.

Viktige valg i livet som utdanning, yrke og livsledsager gjør at noen blir, mens andre reiser. Mange hyttefolk som søker urørt natur av høy kvalitet og samtidig nærhet til servicetilbud, velger Hedalen. De deler således en del grunnleggende verdier med bygdefolket. 

Hedøler er stolte av bygda si. De ivaretar kulturarven og søker samtidig å finne nye veier til en fortsatt levende og bærekraftig bygd. I ”Småsamfunnsprosjektet” setter hedølene fokus på sentrale tema for å gjøre bygda attraktiv også for unge familier; Livskvalitet, næringsutvikling og infrastruktur.  Utflyttede hedøler med hjemlengsel kan finne mulighet for å komme tilbake som fastboende og ikke bare som feriegjester. Hyttefolk får mulighet til å kunne tilbringe arbeidstid i Hedalen gjennom bredbåndstilknytning. 

Ekte hedøler har status og privilegier. Et eksempel er retten til fiske i Hedalen, Hedalsfjellet og Vassfaret. Fiskeretten tilhører grunneierne og administreres av Styret for Hedalsfjellet. På sine nettsider har Fjellstyret publisert regler som viser hvem som har lov til å fiske hvor, når og med hvilken redskap: Alle som er fast bosatt i Hedalen sogn og skatter til Sør-Aurdal kommune, og alle grunneiere og deres husstander, kan fiske med all lovlig redskap i hele området. Lovlig redskap omfatter blant annet rett til fiske fra båt og garnfiske i de fleste vann. For alle andre tillates stangfiske fra land og isfiske mot kjøp av fiskekort. Hyttefolk tilhører denne kategorien. 

Fjellstyret gir første generasjon utflyttete hedøler samme rettigheter som grunneiere og innenbygdsboende. Som første generasjon utflyttere regnes de som er oppvokst i Hedalen og som har foreldre og besteforeldre som har bodd minst en generasjon i Hedalen. Fjellstyret gir med dette en grei oversikt over hvilke formalkrav som må tilfredsstilles for å kunne kalle seg hedøl! 

Grunneierne i Hedalen har gjennom mange år skaffet seg næring av utmark gjennom feste og salg av hyttetomter. Næringslivet i bygda har de senere årene sett økt vekst gjennom produksjon av hytter og salg av servicetjenester og varer. Hedalen er et attraktivt område for hyttefolk og tilveksten er stadig økende. Men Hedalen er ikke alene om å tilby vakker natur, moderne hyttefelt med høystandardløyper, bredbånd og kort kjøretid fra Oslo.  

Det som gir Hedalen særpreg ligger utenfor høystandardløypene. Bygda og området omkring er riket til Edvard Elsrud og Mikkjel Fønhus. ”Vassfaropplevelser” tar oss med dit og gir oss nærhet til gripende fortelling om nær og fjern fortid. I møtet med Redalssvensken, Gaupa og Rauten forenes hedøler og hyttefolk. Skjæringspunktet mellom kultur og natur gir bygda særpreg. Bygdefolket deler sine kulturskatter og tradisjoner med hyttefolket. Unge hedøler som Ole Jørgen Liodden fører fortellertradisjonen videre gjennom ord og bilder. Hedalen står frem som enkel og ekte, uten store ord og støyende reklame. Hyttefolk verdsetter dette. 

Bygdefolk og hytteeiere har til tider ulike oppfatninger, holdninger og adferd. Det er like naturlig som at det er innbyrdes forskjeller i gruppene. Kun gjennom åpenhet, dialog og informasjon kan gjensidig respekt og toleranse etableres.  

Vi bruker ofte merkelapper som beskriver det som skiller oss. Har vi en merkelapp på det som forener?