Juletrefester

Juletrefest var en sentral del av julefeiringa i Hedalen i gamle dager. Folk gikk mann av huse for å være med på juletrefest, og det var mange fester å være med på. Programmet var stort sett det samme på alle festene: gang rundt juletreet, andakt og kanskje litt opplesning.
 

Illustrasjonsfoto: Dette bildet er tatt på Hedalsheimen i 2006

Den viktigste programposten var gang rundt juletreet. Alle var med, og det ble ofte både tre og fire ringer rundt treet. De minste barna gikk alltid i innerste ringen. Etter hvert som vi vokste til, var det om å gjøre å bli regnet for å være så stor at en fikk lov til å gå i 2. eller 3. ringen. Ungdommen gikk alltid i ytterste ringen, og de var kanskje mest opptatt av hvem de fikk gå ved siden av og holde i handa. Og vi sang julesanger mens vi gikk rundt treet. Folk var glad i å synge den gangen, og vi kunne alle versa på julesangene utenat.   Og det var selvfølgelig en lang og god pause med kakao til barna og kaffe til de voksne. Jeg er litt usikker på hva som ble servert til kaffen, men jeg tror det var vanlig at husmødrene hadde med seg et fat med smørbrød, og så ble det servert julekake.

Målfrid Nordby fortalte at under krigen pleide de å ha med seg nistepakke på juletrefestene. Men på ungdomsjuletre-festene på Venneheimen pleide det å være wienerbrød. En gang kan jeg huske at Nils Garli, som var formann i Nordre Hedalen kristelige ungdomsforening, ikke hadde noe annet enn julekake å servere. Da han skulle annonsere pause og bordvers, sa han: ”Vi har ikke noe annet enn julekake til kaffen, så vi får vel synge detta fugleverset nå da.” Og så sang vi ”O du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud.” Ellers var det ”Gud signe maten på vårt bord -” som var det mest brukte bordverset i Ildjarnstad krets da jeg vokste opp.

2. dag jul hadde Hedalen ungdomslag juletrefest på lokalet. Dit fikk vi ikke gå før vi var konfirmert.

3. dag var det skolejuletrefest på Ildjarnstad skule. Der ble festene holdt i den store salen i 2. etasje. Ved sida av salen var det en stor gang, og innafor gangen var det et rom som ble brukt som lager for bl.a. materialer til sløyden. Det var alltid veldig fullt av folk på juletrefestene, så den ytterste ringen måtte gå gjennom både salen, lagerrommet og gangen. I gangen var det kaldt, og vi kunne merke at lufta fra salen kondenserte når den kom ut i gangen.

Så kom søndagskolejuletrefesten på Venneheimen. Det var nok ikke lett å fyre opp den store salen der på vinterstid, så vi måtte kle oss godt når vi skulle dit. Det sto en stor, svart ovn med ei vedkasse ved siden av på bakveggen i salen. Jeg husker Vegger Stugarden, som fungerte som en slags vaktmester på Venneheimen, pleide å sitte på vedkassa og passe på at det brant godt hele tida.

I nyttårshelga var det de kristelige ungdomsforeningene sin tur til å ha juletrefest, - 1. dag på Venneheimen og 2. dag på søre bedehuset. Jeg kan huske at vi var ganske mange i folkevognbussen til Harald Heiene når vi skulle sørover på juletrefest.

Og så var det alltid en juletrefest på Åsli skole. Den tradisjonen ble holdt i hevd lenge etter at skolen ble sentralisert til Ildjarnstad i begynnelsen av femtiårene. Arvid Nordby fortalte at de pleide å kjøre med hest fra Roa til Åsli på juletrefest, og da fikk de sette inn hesten i søre Åsli mens de var på festen. Jeg husker at vi var noen ungdommer som brukte spark når vi skulle på juletrefest i Åsli.

Juletrefestene hadde stor betydning for det sosiale fellesskap i bygda. Vi møttes og opplevde noe verdifullt sammen.