Sist oppdatert: 11.06.2007 19:15

Kirkekunst i Hedalen stavkirke

TEKST: ARNE HEIMESTØL
FOTO: ARNE G. PERLESTENBAKKEN
 
 

6. oktober  2005 kom Hedalsmadonnaen tilbake til kirka vår. Samtidig ble altertavla og et par malerier tatt med til NIKU for vedlikeholdsarbeid.

Torsdag 10. juni kom disse kunstskattene på plass igjen. –Hedalen stavkirke har mye flott inventar, sa malerikonservator Mille Stein i sitt foredrag i kirken søndag 10. juni.

NIKU er et uavhengig kunnskapsmiljø for bevaring, verdiskaping og opplevelser i tilknytning til kulturminner. Virksomheten har erfaring med vedlikehold av både kirkebygg og inventar i disse byggene.

Tørkeskader

Hvis ikke stavkirken hadde fått på plass et tilfredsstillende klimaanlegg, kunne det være fare for at menigheten ikke ville kunne ha madonnaen og krusifikset i kirka. Tørkeskadene ble etter hvert svært synlige på krusifikset, og da det ble sendt til NIKU, kunne en se at det var påsatt temmelig mange papirlapper. Hensikten med dette var å hindre at løse deler skulle falle av.

Sikre gjenstandene

–Det viktigste arbeidet er å sikre gjenstandene for ettertiden, sa Mille Stein. Her handler det om både konservering og restaurering.

  1. Løs maling er nå festet.

  2. Overflatesmuss har blitt fjernet.

  3. Skader har blitt skjult.

På maleriene kan vi se at de nå framstår som klart tydeligere enn da de ble tatt ned. De to maleriene som var inne til vedlikehold nå, ble forresten sendt inn like etter krigen også.

Hva har alterskapet bestått av?

I følge Lange hørte madonnaen til i alterskapet. Maria og barnet er fra ca. 1250. Den godt bevarte kirkemodellen, som nå befinner seg på vestveggen i kirka, var opprinnelig plassert på toppen av alterskapet.

En gang på 1600- 1700-tallet ble krusifikset plassert der det er i dag. Langes teori går ut på at det opprinnelig var 18 relieffer i selve alterskapet. På 1700-tallet ble disse dekket av rosemaling.

Ved hjelp av infrarød fotografering kan man se gjennom de ulike malingslagene. Mikroskop er også et nyttig hjelpemiddel når en skal studere sprekker i malingen. Tar en ut en liten bit og studerer det fra siden, kan en få et inntrykk av hvordan de ulike lagene er bygd opp.

Alterskapet er i eik. Baksiden er enkel i sin utforming. Dette tyder på at det har stått åpent det meste av kirkeåret; kanskje med unntak av i advents- og fastetiden. Alterskapet i Reinli stavkirke har forøvrig klare likhetstrekk med det som befinner seg i Hedalen stavkirke.

Krusifikset er trolig fra siste halvdel av 1200-tallet. Skulpturen skulle, med unntak av armene, være skåret i ett stykke. For å hindre sprekkdannelser ble baksiden hult ut.

Tilbake til hva?

Når man arbeider med restaurering, må man ta stilling til hvilken tidsepoke man skal tilbakeføre kunstskattene til. Rosemalingen fra 1700-tallet er ikke fjernet, og krusifikset er fremdeles plassert i alterskapet. Det ville være fremmed for oss å ha et katolsk helgenskap på alteret. Et annet moment som er vektlagt, er følgende: Det som blir fjernet, får en aldri tilbake.

Videre arbeid

Forskning på Hedalen stavkirke videreføres. Arbeidet vil munne ut i en rapport som vil bli publisert, fortalte Mille Stein.