Kake eller ikke kake?

ERLING HOLM OLSEN

I media, og overalt der vi snur oss, skriker verden til oss at vi er overvektige, i dårlig form. Vi har feil kosthold, vi trener ikke nok, vi kjører for mye bil, og ikke nok med det, vi lærer disse dårlige vanene til de kommende generasjoner. For mye sukker, for mye fett, for mye proteiner, for mye ditt, for mye datt. Folk får livsstilssykdommer, vi lager sykehuskøer, vi er dessert- generasjonen.

Kake eller ikke kake? Jeg er fantastisk glad i kaker. Så å si alle kaker. Jeg tar meg selv på fersken i konfirmasjoner, og selskaper i å smake på absolutt alle kakene. Sjokoladekaker, suksessterte, verdens beste, marsipankaker, kransekake, kremer og fyll som nærmest ber meg om å la de gli lett over smaksløkene og ned i magen. Et stykke til? Ja, hvorfor ikke.

Er jeg et potensielt helseproblem?

Det er jeg helt sikkert. Jeg bruker nok en del tid på trening og spiser vel generelt nokså sunn og næringsrik mat. Men det er noe med disse kakene. Et lite sidespor og tankevekker. Alle som har vært så heldig å få oppleve at sine besteforeldre eller foreldre har nådd nokså høy alder, og de skal friste deg med liten kaffekopp.

De server da ikke en liten bit med kli med brunost (den er visst også proppfull av sukker), eller fedonbrød, med Norvegia ekstra lett. Nei, noen saftige gode kaker med krem og vaniljefyll, sjokoladetrekk og det som bedre er. Og det beste er at det har de alltid har servert det. Og kom ikke og si at de ikke har spist av fatet selv, hver gang. Og de har da vitterligen blitt 80/90 år.

Nei, få slutt på hysteriet. Gi meg et stort stykke med bløtkake og to Sara Bernard før at blodsukkeret blir for lavt. Jeg får heller ta en ekstra økt med situps i morgen og håpe at jeg ikke triller rundt som en badeball når jeg blir 50.

Ja til kake og det med en gang!