”Kvalitetspublikum”

 REIDUN GARTHUS

Avisa Valdres hadde en lørdag i januar et oppslag på siste sida om en konsert som var avholdt på Fagernes noen dager før. Journalisten beskriver det hele som en musikalsk fest før denne setningen står: ”Og kvaliteten på publikum som fylte den nye folkemusikkultkafeen på Fagernes var det ikkje noko å seia på.”

Tenk det du. Tenk om jeg hadde gått på den konserten – da ville antakelig kvaliteten på publikummet sunket betraktelig... 

Jeg tror nok jeg skjønner hva journalisten mener. Det var sikkert mange der den kvelden med lang erfaring som publikummere og utøvere innen genren. Og de som holdt konserten, hadde også uttrykt at det var godt å ha et kyndig publikum. Men jeg nekter å tro at det er riktig å prate om kvalitetspublikum eller ikke! 

For meg handler en konsert - eller oppsettingssuksess – sammen med den stemningen/rammen som publikum og utøvere klarer å oppnå sammen.

Jeg tror jeg selv kan være en dårlig publikummer på teateroppsetninger. Jeg kan sitte og kikke i taket for å se hva slag type lyskastere som er brukt, se etter om de bruker diagonale retninger på scena når de beveger seg over scenegulvet, vurdere om sminken burde vært mer beskjeden osv. osv… Skaden ved å ha brukt en del tid på et område er at man kan bli litt avskallet. Den spontane gleden ved opplevelsen pakkes inn i at når jeg ler eller mistrives, analyserer jeg hvorfor. Da føler jeg at det ikke er noe kvalitet på meg som publikummer, da blir jeg en analytiker.. Så hurra for alle publikummere som ikke har lang erfaring eller noe ekstra forhåndskunnskap! Latter eller sukk lyver sjelden når det kommer fra hjertet. 

Når jeg har vært med på teateroppsetninger i Begnadalen, synes jeg det er stas når folk som er aktive i teatergruppa i Hedalen, kommer og ser på. Jeg synes det er moro at de gir tilbakemeldinger – for de har jo selv erfart noe av det arbeidet som ligger bak en forestilling. Er det skryt, blir jeg litt høy på pæra og er det kritiske spørsmål, forsvarer jeg meg så godt jeg kan og tar i bruk alle fortregningsmekanismer jeg har mot det negative.

Men selv om det er fint å høre hva folk med erfaring synes om arrangementet, er det jo det totale bildet som betyr noe. Klarte vi å glede folk i kveld? Provosere? Lage noe til ettertanke?

Til det trenger vi mennesker i salen, levende mennesker – og de som er der, det er publikummet, og det er mer enn bra nok for meg. 

Vi trenger publikum i Sør-Aurdal! Jeg trenger påminning og spark for å komme meg opp av godstolen. Det skjer mye, og det er sjelden jeg går skuffet hjem etter å ha tatt turen på et offentlig arrangement på kulturfronten. Hurra for de som tålmodig stiller opp og støtter de som tar initiativ til konserter, stevner og forestillinger! Måtte jeg bare bli flinkere til å stille opp selv også. 

Kanskje vi skulle organisere ”Kulturkarusellen” her i kommunen? Med premiering blant de som har besøkt minst 10 arrangement fordelt på hele kommunen i løpet av et år?