Psykososialt arbeid

CATHARINA SKOGSTAD 

Jeg har via mitt arbeid som helsesøster i kommunen fått mulighet å ta en videreutdanning over 2 år i psykososialt arbeid med barn og unge.  Jeg ønsker med denne kommentaren å formidle noe om hva utdanningen tar fatt på og definere noen faglige begreper.

Videreutdanningen er på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og en del av opptrappingsplanen 1999- 2008(St.prp.nr 63(1997-1998) for psykisk helse) og Strategiplan for barn og unge.

Hovedmålet er å

• utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og unges behov
• bidra til bedre samarbeid og koordinering av tjenestene i kommunen
• Fremme barn og unges mestring i dagliglivet.

Utdanningen er en kompetanseutvikling for å

• fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsefaktorer
• kartlegge og dempe innflytelse av psykososiale belastninger i hjem, barnehage og skole og nærmiljø
• initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, ungdom og unge voksne

Det er økt fokus på den psykiske helsen hos både barn, unge og voksne i dag.

Samfunnsutviklingen akselererer.  Man prater om det postmodernistiske samfunnet eller mediesamfunnet. IT-teknikken utvikles og vi kan kommunisere og ta inn inntrykk fra hele verden rundt oss. Det stiller større krav til våre barn og unge til å kunne sortere og vurdere informasjonsflyten de ”utsettes” for, og tar del av.

Barn og unge kan ikke nektes tilgang på nettet som informasjonskilde. Vi kan ikke stoppe utviklingen. Det er viktig at voksne tar del av den utviklingen og setter seg in i hva barn/ unge driver med. Vi kan som voksne hjelpe barn/unge å bruke nettets muligheter på rett sett.

Man prater om ulike risikoforhold mange barn lever under i dag,  nye familiestrukturer, samlivsbrudd, rusproblematikk, mobbing, tidsklemma, utbrenthet, overgrepp, stress, psykisk sykdom, kriminalitet. Før noen barn/unge kan bruken av pc og forskjellige nettsteder bli en flukt/redning fra hverdagen de lever i. Vi vet at det finnes mange nettsider der du kan skape ett nytt liv i en fantasiverden. Det er også for mange lettere å ”prate” med andre via nettet, da det blir mer ufarlig enn å møtes ansikt til ansikt. Det er viktig å oppmerksamme barn/unge på at det er stor risiko å møte noen på nettet som utgir seg for å være en annen den de er.

Men…

til tross før det vi hør om ulike risikoer i oppvekstvilkårene til våre barn/unge i dag, har det vist seg at mer enn halvparten av alle barn/unge som blir utsatt for risiko og stress IKKE utvikler alvorlige psykiske problemer. I dag er det en allmenn observasjon at nesten annethvert barn som lever under selv de vanskeligste forhold, likevel klarer seg bra i livet.  Men fenomenet ” barn- som-viser-bedre-enn-forvente-utvikling” har i mange år vært viet lite vitenskaplig interesse.

Hva er det som gjør at individet klarer seg tross motgang? Man prater om resiliens hos barna.

Gjennom resiliensforskingen har man funnet frem til en rekke identifiserbare faktorer og mekanismer som beskytter barn og unge mot å utvikle psykiske vansker. Beskyttelsefaktorene forekommer på flere nivå.

Individnivå: Medfødd robusthet, sosiale ferdigheter og lett temperament, selvstendighet og opplevelse av å styre viktige aspekter ved eget liv, mestring og følelse av egenverd, kognitiv kapasitet, opplevelse av sammenheng, kreativitet og interesser.

I forhold til foresatte og nær familie: Foreldres varme og utviklingsstøttende omsorg, foreldres deltakelse og interesse i barns liv, konsistens i oppdragelse, foreldre som tillater barnet å ta imot hjelp av andre og som selv får god sosial støtte fra naboer, venner og familie.

I forhold til øvrig nettverk og samfunn: Sosialt nettverk preget av støtte (minst en person som har hatt positiv betydning for barnet over tid), tilhørighet i gruppe som representerer verdier innefor samfunnets anerkjente normer, samfunnsstrukturer som støtter personens mestringsstrategier, inkludering i skole/arbeidsliv, tiltak som virker sosialt utjevnende.

Det som har vart en av utfordringene i studiet hittil er å sortere og definere ord og begreper som blir brukt i pensumlitteratur. Det gir meg en tankevekker over hvilke begreper vi bruker i daglige arbeidet i samarbeid med ulike faginstanser rundt arbeidet med barn og unge.

For å kunne forstå hverandre og kunne samarbeide rundt barn/unge og til deres beste er det viktig at at vi prater samme ”språk”.

En liten innføring i noen sentrale begrep m /definert innhold i psykososialt arbeid.

PSYKISK HELSE: utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Emosjonell utvikling, evnen til velfungerende sosiale relasjoner, evne til fleksibilitet med mer. Fravær av psykiske vansker eller lidelse er ikke ensbetydende med god psykisk helse.

PSYKISK VANSKER: symptombelastning som eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. vanskene vil avhengig av type og omfang av symptomer, i ulik grad påvirke daglig fungering i forhold til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske vansker kan være normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon.

PSYKISK LIDELSE :  psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose.      

PSYKISK HELSEARBEID: betegner arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser i befolkningen, herunder også rusproblematikk. Arbeidet omfatter både helsefremmende arbeid, forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. Psykisk helsearbeid inkluderer tiltak både på individ, gruppe og samfunnsnivå, og utgjør et viktig led i kommunens folkehelsearbeid. 

PSYKISK HELSEVERN: psykisk helsetjeneste på spesialisttjenestenivå.                      

RESILIENS: betyr evnen å komme tilbake til utgangspunktet etter å ha vart” strukket eller bøyd” I denne sammenhengen innebærer det å klare seg tross belastninger og å rette seg opp etter en påkjenning.                                   

FOLKEHELSEARBEID: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen til befolkningen. Det innebærer både å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. 

HELSEFREMMENDE ARBEID: verdibasert sosial og faglig prosess rettet mot individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Målet er å styrke folks resurssene for god helse og bygge beskyttelse.                                      

FOREBYGGENDE ARBEID: arbeidet for å redusere sykdom, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer.   

TVERRFAGLIG SAMARBEID: arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå et felles mål.                                         

ANSVARSGRUPPE: består av brukeren selv eller en som representerer han/henne og alle tjenesteutøvere/fagpersoner som yter eller er ansvarig for tilbud og tjenester til brukeren. Brukermedvirkning er sentralt. Ansvarsgruppen har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne enkelttiltakene fra ulike tjenester/tilbud for det enkelte barn og den enkelte familie. 

Kildehenvisning

Rye,  ” Resiliens” 

1S-1405 Veileder

Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene

Sosial- helsedirektoratet