Kjønnsroller i bondesamfunnet

I sommerhalvåret for 50-100 år siden var arbeidsdagene ofte lange. Likestillingen var ikke kommet så langt, og kvinner og menn hadde gjerne forskjellige roller og arbeidsoppgaver på en gård. På denne tiden var det helt vanlig at selv små barn deltok i de daglige gjøremålene.

Fjøs- og matstell tok kvinnene tok seg av. Noen kyr var på setrene om sommeren; andre kunne være hjemme. – Når fjøsstellet var over om morgenen, måtte melka separeres, og etter det kunne en slippe kyrne på beite i skogen, forteller Maria Bakke. Kyrne ble sluppet gjennom ei grind og inn i "ei gutu". Dette var et inngjerdet område med ei grind til. Gjennom denne gikk kyrne før de fortsatte til skogs.

Ljåen ble som regel håndtert av gutter og menn. Småjenter assistert mødrene, og guttene gikk i skole hos sine mannlige forbilder, gjerne en bestefar.

Mat – arbeid for kvinner
At menn skulle sørge for matlaging, var nærmest utenkelig.
– Mannfolka kom til ferdig dekka bord, og husk at slikt arbeid kunne være strevsomt, forteller Maria. – Før en fikk elektriske komfyrer, fyrte en i vedovner når mat skulle lages. Det ble mange svette økter på ellers varme dager.

Hvile
I Marias familie spiste en dugurd ca. 10.30 og middag kl. 15.00. Etter hver matøkt var det innlagt tid til hvile, men den var forbeholdt mannfolka. Kvinnene måtte rydde opp etter måltidene.

Søndager
Lørdager var vanlig arbeidsdag. På søndager ble helligdagsfreden vanligvis respektert. Dette var altså en dag der både kvinner og menn kunne hente seg inn igjen etter ei hard arbeidsuke. Fjøs- og matstell måtte imidlertid gjøres som vanlig.