Klimaforskeren i Vestbygda

JAN SKAALEBRAATEN

Jeg kjente en gang en mann. Jeg var bare en gutt første gangen jeg så ham, og han satte et uforglemmelig inntrykk. I mange år var han en del av omgangskretsen min. Han var brunbarket i ansiktet. På hodet hadde han nesten alltid en skyggelue hvor ørelappene var skåret av. Jeg tror han følte luften bedre slik. Det så ikke ut til at han frøs selv om temperaturen gikk ned i tjue minusgrader. 

Aldri så jeg ham sint. Aldri så jeg ham sur. Han liksom bare strålte varme. Han var en slik person du gjerne vil treffe igjen og igjen. 

Han hadde en hest. Den var like godmodig som han, og så hadde den nesten samme brunfargen. Hesten ja, den bandt han alltid til et og samme tre når de to var på besøk hjemme hos meg. En koselig vane han hadde. Bjørka hadde en bøy som nettopp gjorde det så fantastisk å binde noe i. Treet hadde blitt slik av snøen vinteren 1951 kunne han fortelle. 

Klimaforskeren Anders på Nørre Skimten

Dette var ikke eneste vanen Anders på Nørre Skimten hadde. Anders var Vestbygdas værmann eller klimaforsker. I et langt liv, hver eneste dag observerte han været – og noterte det han så. I etter hvert slitte bøker med grønne permer skrev han med den sirlige skriften du kunne forvente av denne sindige mannen om temperatur, regn, snø og sol – og om hva som rørte seg i hans liv der og da.  

Jeg har fått tilgang til disse bøkene av Kari, som etter sin fars bortgang har fortsatt å notere hvordan været har vært i Vestbygda. Til sammen har dette blitt en unik dokumentasjon om klimaet i Hedalen i mange ti-år. 

Nå er noen 10-talls år lite for å dokumentere klimaendringer, og jeg har i den etterfølgende figuren bare gjort notat på enkeltdatoer hvert år. Ser man på års variasjon, finner man trekk det er letter å lage konklusjoner av. Allikevel tør jeg driste meg til dette.  Det snakkes mye om menneske skapt klimaendring i dag. Hadde klimaforsker Anders kunne si noe om dette, ville han sagt at det er i beste fall bare halve sannheten, for jammen har det vært naturlige variasjoner før også.

Var det noen som syntes det var kaldt 17. mai 2008?

Både i 1933 og 1936 var det varmere på julaften enn 17. mai samme år. I 1936 snør det som i 2008 rundt 17. mai, men det er langt fra den kaldeste 17. mai. 

Dersom korpsmedlemmene i Hedalen frøs på fingrene 17. mai 2008 hva da med i 1941. Da var det 7 minusgrader, men da var det ingen som frøs, for iflg Anders ”Forbudt å feste i dag. Alt rolig.” 

Du blir litt ærbødig når du leser slike gamle dagbøker. Du får innblikk i et annet menneskes liv, hva det tenkte på, og hva som opptok der og da. Disse dagbøkene er vakker historie. Takk til Kari som har tatt vare på dette materialet.

(Innskanna bilder: Einar Bruskerud)