Sist oppdatert: 05.06.2008 06:55

Nettverkstreff for 3. klasse ved Nevlingen

MIRIAM HAUGEN
 

I tredje klasse har vi jobbet med nettverk mellom barn og foreldre gjennom skoleåret. På vårparten kom idèen om en Vassfartur og turmålet Nevlingsdammen ble bestemt.

 

Tirsdag 3. juni ettermiddag reiste alle tredjeklassingene med foreldre innover til Nevlingen. På tross av støvet ble både en hoggorm og en rev observert. Ved Nevlingsdammen ble alt pikkpakket losset og fraktet ut på Nevlingsberget til fots og til vanns.
 

 

Unga fòr til alle kanter, og vi foreldre hang på det beste vi kunne. De to kanoene var konstant i bruk, noen modige og varmblodige barn badet, fiskegarn ble satt ut, lavòer kom opp i en fei og tilslutt ble grillen tent. Barna huket med seg en hamburger og et glass saft i farta, mens vi voksne bytta på å padle, løsne fiskesnører og kose oss på berget.

 

Om fisken beit dårlig, var opplevelsen stor. Sluk og mark dinglet rundt øra på fotografen som foreviget fem ivrige fiskere på en stein litt ute i vannet. Utrolig nok fikk ingen en tredjeklassing på kroken.

 

Optimistiske foreldre anslo leggetid til klokka ti, men i en lys, varm sommerkveld er det for tidlig for både store og små. Soveposen frista lite og de fleste var nok ut igjen både to og ti turer før det ble rolig i de tre lavoen og i hytta. Fedrene krusla seg til i lyngen og snorka i det frie.

 

Sent i seng og tidlig opp er et godt motto på varme sommerdager. Kvart over sju var båten og kanoene i full seilas igjen. I fiskegarna var det kommet en stor sølvglinsende sik, som godgjorde seg på grillen sammen med kaffekjelen. Alle fikk smake.

 

Dagens program var natursti. Grupper med foreldre og barn vandret ut i skogen og prøvde seg sammen på ulike oppgaver. Vi skulle finne ting som ikke hørte til i Vassfaret. En fjernkontroll, en havarert lekebuss og et påskeegg ble sett langs stien. Å navnsette vann i Vassfaret og se om hvor nyttig et kompass kan være, var ting som både alle lærte av. Skyte på blink med luftgevær og treffe ballonger med piler likeså.

 

Timene går for fort og plutselig var det tid for retur til bygda. På en halvtime var leiren ryddet og utstyr lastet. Konklusjonen var: Samme tid – Samme sted – Samme vær - Neste år.