Feskidalsvegen og litt om Feskidalen

Feskidalen er en skog- og seterdal som begynner der elva Feskia renner ut i storelva, rett sør for Hedalsdelet. Dalføret er om lag en mil lang – fra Øvrevolden til Gamlesetra, lengst nord.

Navnet Feskia og Feskidalen kommer i følge navneforskere mest sannsynlig av elv/bekk som under flom renner ut over grassletter. Dette passer godt, da lengst nord i Feskidalen er store garssletter eller grasmyrer – Dammyrene. Myrene her er store og dype og her har torva langs Feskia flere steder vokst ut i den dype Feskia.

Feskidalen fikk vei helt inn til Gamlesetra først på 1950-tallet. Riktignok hadde det tidligere blitt bygget vei et stykke innover fra Goplerud. På gamleveien ble det fraktet tømmer med hest. Nyveien var stor og flott etter datidens krav og har gjennom alle år fraktet mye tømmer. Veien har gjennom alle tider blitt påkostet, men med nåtidens store tømmerbiler var det nødvendig med en stor opprustning av veien. Dette ble gjennomført av Svein og Jarle Strandbråten i 2007. Her jobbet de i flere måneder med graving, sprenging av fjell, knusing av masse for så å gruse veien. Arbeidet er ikke helt ferdig, men regnes å bli avsluttet i løpet av sommeren. Veien er stengt med bom litt innenfor Goplerud. For en del år siden ble det også bygget skogsbilveg fra Begnadalen (Tollevsrud) og opp til Gamlesetra.

Litt mer om Feskidalen

Fra Øvrevolden og nord for Goplerud har Feskia gravd seg ned i et utrolig dyp juv – Feskijuvet. Dette lar seg ikke gå i gjennom, uten delvis å gå i selve elva i flere partier. Her er flere store kulper i elva.

Tar vi av Rv. 243 sør for Storruste og inn i Feskidalen, kjører vi vel 1 km oppe i lia forbi Goplerud. Etter veibommen møter vi snart Feskia. I fossen her hadde Goplerud kvern og sag. Veien følger så langs elva nordover. På 1800-tallet ble det forsøkt fløytet tømmer i Feskia.

Rester av en fløtningdam kan en se i selve Feskia rett etter veien har passert et trangt pass. Her vider  Feskidalen seg ut med sletter i dalbunnen. På høyre side går en vei opp til Fekjærsetrene – et svært gammelt seterlag med opprinnelig sju setrer i en klynge. Fekjærgrenda hadde setrer her med vel en times gange fra gardene. De som hadde setrer her var : Kjensrud, Søre og Nordre Fekjær, Hagen, Brakahaugen, Teigerud, Nordhagen/Lyngstad. Perlestenbakken setret også her inne. I dag er det hus på fire av setrene.

På motsatt side av dalen lå en seter – Nysetra. Her er ingen hus i dag.

Følger vi Feskidalsveien videre nordover, lå Storsetra oppe i lia på høyre side. Her er nå heller ingen hus, bare rester etter murer og åkerland. På høyre side av Feskia er vi nå kommet over i Begnadalsmark.

Lengst nord i Feskidalen ligger Gamlesetrene – to setre tilhørende Tollevsrudgardene i Begnadalen.

Feskidalen er en stille og fredelig dal med mange tusen dekar skog, nedlagte setre og flere skogshusvære. Tidligere var her kulokk, store hestefølger sommerstid som gjerne kom fra gardene i Begnadalen og tømmerhogging vinterstid. I dag er Feskidalen et stille dalføre. Her er nesten ikke fetråkk og få mennesker som vandrer - kanskje noen bærplukkere om høsten, en og annen smågutt som fisker i Feskia eller en hogstmaskin en kan høre lyden av oppe i lia.