Men påskeandakt ble det!
| ARNE HEIMESTØL |
I over førti år har det vært påskeandakt på Teinevassåsen. Sjelden har det vært friskere vær enn på årets andakt. Temperaturen var -7, det snødde kraftig, og vinden samlet snøen i fonner. Til tross for dette møtte rundt 30 opp for å få med seg andakten som Egil Sjaastad holdt.
Det ble en kort, men fin samling med ord til ettertanke og god sang. Menighetsrådet serverte kringle, og Røde Kors sørget for varm saft.
Korsang i snøføyka
Fra
andakten på fjellet langfredag av Egil Sjaastad
Hva skjedde egentlig på langfredag? Det kan vi lese I Ef 2:16-17:
I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik
drepte fiendskapet. Han kom og forkynte fred både for dere som var langt
borte, og for dem som var nær.
Jesus var jøde. På korset skrev Pilatus: “Jødenes konge”. Men virkningen av
det han gjorde gjaldt både jøder og “ikke-jøder”. Han forsonte “dem begge”
med Gud, leser vi. Både jødene på den ene siden og alle andre folkeslag på
den andre siden var inkludert I det som skjedde på korset.
I utgangspunktet var begge disse gruppene i konflikt med Gud. Det var
fiendskap. Et fiendskap skapt av oss alle. Men det ble fred – knyttet til
den begivenheten som skjedde på Golgata langfredagen.
Da Jesus ble drept av mennesker, ble fiendskapet drept – av Gud selv. Da
Jesus ble naglet til korset, naglet han selv skyldbrevet vårt til korset. I
en og samme begivenhet skjedde dette. I og ved Jesu død ble fiendskapet med
Gud ryddet av veien og freden med Gud opprettet. Hans blod hadde en slik
virkning i himmelen. Som liten lærte jeg en sang der det sto: “Blodet har
virket så kraftig hos Gud at han lot seg evig forsone.”
Og nå sier vår langfredagstekst at dette gjaldt absolutt alle. Det gjaldt
for dem som var langt borte og for dem som var nær ved. Ingen er unntatt.
Uansett hvordan du selv definerer deg: Jesus sa at han fra korset vil dra
alle til seg. Han er interessert I alle fordi freden han opprettet, gjaldt
alle.
Den fortapte sønn havnet langt bort. “Mens han ennå var langt borte, så hans
far ham.” Et fint uttrykk. Guds orienteringspunkt når han speider etter
bortkomne, er korset. I går sang vi på Ildjarntunet. “Der ved ditt kors
rakte himlens Gud hånd til hver fallen sjel.” Det er godt å vite.
Men de som særlig er i tankene når Efeserbrevet bruker uttrykket “langt
borte”, er de som aldri har hørt evangeliet. De er langt borte. Gjennom den
kristne misjon kommer Jesus selv nær med den freden han opprettet på Golgata.
Og de som I Efeserbrevet kalles “nær ved”, er Israelsfolket. Gjennom
Israelsmisjonen forkynnes det samme budskapet for dem. Den samme freden er
beregnet på begge disse gruppene.
“Jødens konge”, skrev Pilatus. Men salmedikteren Kingo visste om det vi
leste i vår tekst. Derfor skrev han I v 15 av en 29 vers lang lidelsessalme:
Skriv deg Jesus på mitt
hjerte,
du MIN konge og MIN Gud,
at ei lyst, ei heller smerte
deg formår å slette ut.
denne innskrift på MEG sett:
“Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede MIN ære
og MIN salighet skal være. Amen
|
|
|
|
|
|
