Sist oppdatert: 09.03.2008 06:58

Vant førstepremie for beste kultur-/underholdningsinnslag

ARNE HEIMESTØL
 

6. mars vant HUBA-BUA fra Valdres vidaregåande skule førsteprisen på Hamar sin innlandsmesse i Vikingskipet. Sju elever fra skolen står bak bedriften, og en av dem er Sondre Digene fra Hedalen.

– Vi har skrevet barnebok med sagn og eventyr fra hele Valdres, forteller Sondre. Tekstene er samlet inn fra besteforeldre, kjentfolk og skriftlige kilder. I boken kan vi lese en rekke sagn fra Hedalen også. Alle tekstene er skrevet på valdresdialekter, og eventyr og sagn har tilknytning til stedsnavn i Valdres.

Det er "FOA (formgivingsklassen) på skolen som har laget illustrasjonene, og boka selges nå for 200 kroner. Den kan bestilles på e-post: sondre230490@hotmail.com eller på telefon 97 18 80 11.

Sondre er svært fornøyd med sekstimersfaget "Prosjekt til fordypning". – I liten skala får vi lære hva det vil si å starte og drive en bedrift. Det er en viktig erfaring å ta med seg!

Vi tar med følgende tekster som smakebiter fra boka:

Da Gudbrand frå Olsonheimen sløss med bjønn’

Omkring 1850 bodde Guri og Gudbrand i Olsonheimen i Vassfaret.
På den tida va det så ”bjønnut” omkring der, og støtt va bjønn etter husdyra deres. Gudbrand va itte redd for å gå te skogs berre han hadde børsa med seg.

Men eingong va han så uheldig å såre ein bjønn, og den gjekk beint på han. Bjønn reiv skinnet på hugguskallen hans Gudbrand framover, og slo han i bakken. Gudbrand låg som han var dau, og da gjekk bjønn borti myra for å grave eit høl til byttet sitt. Da hølet var så jupt at bjønnehuggu va borte, sprang Gudbrand heimatt så fort han orka.

Guri måtte te å sy skinnet påatt, og det va fryktelig vondt. Gudbrand låg til neste dag, men da sa han te Guri at han ville sjå etter bjønn.
Jeg ha det vondt, men kanskje bjønn ha det verre. Da fant han bjønn dau.

Den samma Gudbrand va flink te å blåse på lur. Og når han låg borte på tømmerhøgst, hadde han luren med seg. Ein haust låg han i Gørbu, som er ein plass litt lengre nord i Vassfaret. Om kvelden fekk han så lyst te blåse på luren sin, men da fekk han besøk av huldra,
eller ”småfolket” som han sa. Dei ville ha det rolig, og ba han slutte med blåsinga.

Dette respekterte han Gudbrand, og da lovte dei han ein fin gard og det skulle gå han vel.

Nokon år seinere reiste Gudbrand med heile familien til Amerika.
Han fekk ein fin farm i Minnesota. Alle sønna hans hadde hell med seg
og gjorde det bra i det nye landet. Gudbrand vart 96 år gammal og Guri 76 år gammal.

 


Bokomslaget
 

Trøllsølvet

Sagnet er så gammalt at mange slektsledd har levd sea detta hendte. Kjerringa på Jørandby låg på Brennsetra med buskapen sin om såmmårn. Det var i ønna og gjetergutten var heime i bygda ein tur, så ho måtte gjete sjøl denne dagen.

Buskapen gjekk søover, og ho let dei gå som dei sjøl ville fyst på dagen. Ho fekk vende dei når det lei til høgstdagsleite. Dei tok seg god tid, og kjerringa gjekk etter med bønningen sin. Snart gjekk dei over toppen te søhellinga på Onsknatten. Kjerringa satt på ein stein og såg utover bygda, te ho itte hørte bjøllene lenger.

Da ho gjekk etter, fekk ho sjå storuksen stod og stanga i bakken og var sint. Ho tok kjeppen sin å ville jaga han etter dei andre kyrne. Men så vart ho var at uksen hadde stanga opp nokon merkelige blanke steiner. Kjerringa tok opp nokon av dei blanke steina før å ha å vise fram. Det var berre nokon som var lause, men det var fleire att. Så gjekk ho etter buskapen sin.

Nokon dagar etter var ho heime i bygda og synte fram dei blanke steina til følk. Ein som skjønte seg på det, sa det var reint sølv. Kjerringa og eit par andre drog da avgarde for å finne fleire av steina. Dei fant stella der uksen hadde stanga, og dei fant steinen kjerringa satt på, men itte meir sølvsteiner.

Dei andre bynte å gjøra narr tå henne, men ho var sikker på at her var det. Dei leitte heile dagen, men fant ingenting. Da var det ein som sa: ”Detta måtte vel vara sølvet til trøllet i Onsknatten – når det itte går an å finne att” Dei andre var enige i at det var nok trøllsølv som uksen hadde stanga opp. Men hadde berre kjerringa tenkt seg om og kasta stål over sølvet, hadde ho vørti rik..