To slags økonomi

KNUT LUNDBY

Da jeg gikk på skolen, husker jeg en kar i klassen som ble knepet av læreren i å spise matpakka i timen, i smug under pulten. Læreren hadde oss i biologi. Han var også skolens inspektør. Han hadde oppdaget hva som foregikk, men lot seg ikke direkte merke med det. Han ville sette min kamerat på plass på en snedigere måte, med et vanskelig spørsmål.

Karen ble bedt om å forklare hva ”ånding” er, planters ånding. Kameraten lot seg ikke feie av banen så lett, og så opp med sitt blåeste blikk: ”Det er to slags ånding”, sa han, ”god ånde og dårlig ånde”. Klassen brølte. Karen hadde vunnet over skolevesenets strenge representant.

Jeg kom til å tenke på denne historien i et fornyet møte med Hedalen og vennlige folk i bygda. Ånding - frisk luft - og sunn økonomi er begge nødvendig for å leve. Som det finnes to slags ånde, er det også to slags økonomi: Det er den store økonomien, verdensøkonomien som Norge er flettet inn i, og som akkurat nå raser på verdens børser som en dårlig økonomi. Men det er også en liten, god økonomi av vennlighet og små tjenester.

Det gis mange håndsrekninger uten betaling i Hedalen. Ikke det at folk greier seg uten kroner på konto i dette lokalsamfunnet heller. Men i denne bygda er det mulig å erfare en annen type økonomi ved siden av den store: Det er den lille, gode økonomien av dugnad og ansvar i lag og foreninger, av praktisk naboskap og imøtekommenhet overfor hyttefolk.