Etter at hiet ble funnet 6. april, og det viste seg at bjørnen fortsatt holdt til i hiområdet, avventet vi noen dager for å ikke forstyrre bjørnen.

 

På bakgrunn av meldinger om spor bl.a. ved Vassfarplassen fra langfredag, startet vi sporinger på bjørnen. Det blir i hovedsak sporet bakover for å unngå og støkke bjørnen. Bare i de tilfeller der det er gamle spor, eller vi vet at bjørnen er langt unna, sporer vi framover.
 

 

Vi gikk inn til hiet for å undersøke nærmere sportegn og aktivitet ved det. Ved hiplasser er det ofte mye sportegn å finne, og her var det ingen unntak. Knekte busker, leier, ”bjønntappen” og merker etter klør mer enn 5 meter opp i ei stor gran, som viser at også voksne bjørner er gode klatrere, var noe av det vi fant.

 

 

Det viste seg også at bjørnen låg på et leie mindre enn 30 meter unna da hiet ble funnet den 6. mars. Den oppholdt seg etter det et par dager ved hiet, før den vandret sørover. Som en liten kuriositet kan det også nevnes at reinsdyrmøkk fra vinteren ble funnet 2 meter fra hiåpningen. Det har altså stoppet reinsdyr ved hiet og gjort fra seg mens bjørnen låg 2 meter unna. Selve hiet var svært forseggjort med romslig plass for en middels stor hannbjørn. Det er ikke sjelden at hannbjørnene legger seg under et tre og lar seg snø ned, men her har vi tydeligvis å gjøre med en som setter pris på litt luksus gjennom vintersøvnen.

 

Bakgrunnen for at det ble lett etter spor i dette området, skyldtes en melding fra november, der en elghund begynte å lose på ei maurtue. Eieren av hunden (og hunden) var nå med inn og kunne bekrefte at det var samme maurtue som hunden hans loset på noen måneder før. Ofte forlater bjørner hiet og finner seg ny hiplass ved slike forstyrrelser, men denne likte nok sin bolig så godt, at dette ikke var nok til å få han opp av bosoa.

 

De neste dagene viste sporingene at bamsen fulgte Vassfaret på østsida/nordsida av dalen helt ned til inngangspartiet til Vassfaret mot Hedalen. Her snudde han og vandret nesten samme rute oppover Vassfaret igjen. De siste sporene vi har etter han, er ved Nevingskollen ganske midt i Vassfaret på tur nordover. Disse var sannsynligvis avsatt torsdag 16.4. Etter at hannbjørner forlater hiområdet, er det selvsagt mat som har all fokus. Ofte tar de elg som de oppholder seg ved flere dager mens de spiser seg opp. Rester på slakteplasser fra høstens jakt blir også ofte besøkt eller rester etter elg som har omkommet på andre måter. Klaser med maur nede i maurtuer som ikke helt har fått med seg at det er vår, er også attraktiv føde på denne tiden. I nærheten av Aurdalssetra fant vi restene etter en liten elgkalv som bjørnen hadde spist opp. Mye tyder på at bjørnen hadde drept denne. I en skogsbilveg øst for Nevlingen fant vi også en elgkalv. Denne fant vi så sent, at det bl.a. på grunn av snøsmelting var vanskelig å si noe om bjørnen har tatt den, eller om den har omkommet av andre årsaker. Ved dette kadaveret var det også spor etter folk som hadde funnet elgen noen dager før oss og som derfor sannsynligvis kan ha observert detaljer som sikrere kan fastslå om bjørnen har tatt denne elgen. Vi har derfor et ønske om å komme i kontakt med disse.   
 

Sporavtrykk ved Nevlingen

 

Kontakt oss

Vi har under sporingene ikke kommet over noe som tyder på at det er mer enn denne bjørnen som har vandret rundt i Vassfaret så langt i vår. Sporinger fra i fjor kunne tyde på 2 forskjellige individer, men så langt er det denne ene hannbjørnen vi har vært i kontakt med. Vi ønsker svært gjerne meldinger både fra Vassfaret, men også fra andre deler av Vest-Oppland dersom noen mener de har sett spor eller sportegn etter bjørn. Meldinger om jervespor og ulvespor er vi også interessert i å få inn. Ta kontakt med rovviltkontakt Ole Knut Steinset tlf 97544177 eller rovviltkontakt Per Ivar Stensæter tlf. 90784742.

 

Relaterte oppslag:

• Bjørnehi i Vassfaret

• Vassfarbjørnen er våken