Sist oppdatert: 03.04.2009 18:41

Hilsen fra Qatar

ANNE SOFIE HUSET SØRHAGE
  4. januar reiste vi fire (Lars, Torstein 4 år, Gjermund 7 mnd og jeg) til Qatar for å bo der i 1 1/2 år. Vi gledet oss veldig, men var også veldig spente på hvordan livet i dette lille ørkenlandet ville bli.

Lars jobber for Hydro i Øvre Årdal, men har nå jobb i Qatalum prosjektet som skal bygge verdens største aluminiumsfabrikk i ett trinn her i Qatar. Jeg er heimeværende med Gjermund, og Torstein går i norsk barnehage. Nå har vi bodd her i tre måneder. Jeg tenkte derfor formidle noe fakta om dette landet, og fortelle litt om hva vi har opplevd.

Rike forekomster av olje og gass har gjort Qatar til det mest velstående landet i Midtøsten. Det meste av landet består av tørt ørkenlandskap, som uten kunstvanning er lite egnet for landbruk. Landet er flatt, og det høyeste punktet ligger bare 105 meter over havet. Om sommeren kan temperaturen komme opp i 50ºC, mens den på vinterstid ligger rundt 20ºC.

Allerede 4000 f. Kr. fantes det bosettinger i Qatar, men historisk sett har ikke landet spilt noen fremtredende rolle. På 1700-tallet la beduinklanen Khalifa under seg både Bahrain og Qatar. I 1867 oppstod en intern maktkamp i Khalifaklanen, og dagens herskere, Thanifamilien, tok ved hjelp av britene makten i Qatar. I 1916 ble landet utnevnt til britisk protektorat. Planen var at Qatar skulle inngå i De forente arabiske emirater, men Thanifamilien ble ikke enige med de andre landene om kravene for medlemskap, og i 1971 ble Qatar en selvstendig stat. I perioden etter uavhengigheten fant det sted interne konflikter i herskerfamilien om rollen som leder, eller Emir. Siden 1995 har lederskapet vært stabilt, og det har funnet sted en betydelig politisk og økonomisk modernisering av landet.

Qatars grunnlov fra 1970 gir Emiren all makt, og i samråd med andre medlemmer fra Thanifamilien tar han alle større beslutninger. Mer rutinemessige avgjørelser blir tatt av regjeringen, hvor medlemmene er utnevnt av Emiren. Nesten alle regjeringsmedlemmene er i familie med Emiren, eller er tilhengere av herskerfamilien.

Emirens lederstil er autoritær, men samtidig har velferden til landets innbyggere vært i fokus, og andre innflytelsesrike familier er derfor lojale ovenfor den sittende ledelsen. Kun en av fem qatarer er født i landet, og de fleste innbyggerne er gjestearbeidere fra India, Iran og Nord-Afrika. Emiren ønsker å modernisere det politiske systemet, og det er nedsatt en komité som skal arbeide med en ny og mer demokratisk grunnlov. Kvinner har nylig fått stemmerett. Emiren utnevner landets dommere, og det finnes i tillegg en shariadomstol som dømmer i henhold til den islamske tro.

Før oljefunnene på begynnelsen av 1940-tallet var Qatar blant de fattigste områdene i Midtøsten. Oljen forandret landets økonomi, og Qatar er i dag et av verdens rikeste land. Befolkningen har svært høy levestandard. Landet har en relativt beskjeden produksjon av råolje, men besitter verdens tredje største reserve av naturgass. Industrisektoren er rettet mot olje- og gassindustrien, og det drives i liten grad med jordbruk. For å redusere avhengigheten av inntektene fra olje- og gassvirksomheten forsøker landet å utvikle privat sektor.

Aluminiumverket Qatalum stiger opp fra ørkenen i Qatar takket være innsatsen til mer enn 18.000 arbeidere fra hele verden som jobber med å sette opp dette gigantanlegget under vanskelige forhold. Logistikk, kulturforskjeller, hete og kappløpet om råmaterialer i et populært globalt byggeområde er bare noen av utfordringene Hydro står overfor som prosjektansvarlig i byggefasen. Qatalum er et selskap med Qatar Petroleum og Hydro som 50/50 eiere, en solid match mellom en etablert og tung aktør i Midtøstens olje- og gassektor og en ledende global aktør i aluminiumindustrien. Qatalum-anlegget vil være i produksjon med full kapasitet en gang i løpet av 2010 etter produksjonsstarten mot slutten av 2009.

I dag har det vært 32 grader, så det begynner å bli varmt, men vi koser oss veldig alle fire. Vi bor i en liten by som heter Mesaieed 40 min kjøring fra Hovedstaden Doha. Doha er en nydelig by hvor arkitektene har fått boltre seg fritt. Vi har fått hus og egen Prado, Toyota Landcruiser. I helgene slipper vi ut noe luft fra dekka på bilen og kjører i ørkenen. Jeg har ennå ikke turt å kjøre i Doha, for araberne kjører som gale, spesielt i rundkjøringer.

Qatar er et muslimsk land, men det er liberalt, spesielt for oss vestlige som bor og besøker landet. Du bør dekke skuldre og knær når du er på offentlige steder og får ikke kjøpt svinekjøtt. Qatar-damene går i helsvart abaya når de er ute blant andre, noen dekker hele ansiktet, noen viser øynene og noen hele ansiktet. For meg som vestlig ser det tungvindt, og varmt ut, men det er deres tradisjon. Mennene går i hvite skjortel, og har ”araberskaut” på hodet.

I begynnelsen av juni kommer Gjermund, Torstein og jeg på tre måneders ferie til Hedalen. Da er det for varmt å være her. Jeg vil få hilse til hele familien og alle venner og kjente i Hedalen. Vi sees til sommeren!!

PS! Gratulerer med dagen du har hatt, Svein Gunnar!!