Årets heder gikk til Cato Skimten Storengen

”Musik skall byggas utav gledje,-”

og selv om tittelen er svensk, så var det akkurat hva vi var vitne til i går kveld. 150 fremmøtte kunne nyte halvannen time med 24 melodier  med stor spennvidde, alt fra salmer og folkemusikk, til myk hardrock.

Korpset besto av 36 musikere, alt fra de minste, til de som etter hvert må akseptere at tinningene gråner.

Dirigent og musikere uttrykte at slike konserter er en av inspirasjonskildene for å øve og terpe ellers i året. For anledningen var flere utflyttede hedøler tilbake på påskeferie, og sporty nok stilte de opp, sammen med gamle korpsfrender.

Målsettingen med slike konserter er todelt, i følge dirigenten. For det ene er det å presentere repertoaret, og dernest å skjøte på økonomien i en slunken kasse.

Akkurat nå ønsker man seg nye instrumenter, der i blant 4 kornetter og 2 althorn.  Dermed er 50 000 kroner omdannet til blank messing.

At folk møter fram og viser entusiasme, gjør at det er strevet verdt, er Arilds budskap til bygdefolket.

Arild kunne fortelle at frammøte på øvingene er tilfredsstillende, men mange av ungdommene er også med på andre aktiviteter innen kulturlivet, og noen er dessuten skoleelever andre steder. Trommisen spiller for øvrig i to korps, forruten å delta i ei spillegruppe. 
 

Rekrutteringen til korpset er bra, hvilket vi ved selvsyn kunne iaktta i en egen avdeling med 6 nye musikere, som med litt hjelp fra noen eldre, fremførte 3 numre til stor applaus.

Hedalen Musikkorps er på mange måter et generasjonskorps. Mor- datter, mor-sønn, far -datter og far-sønn i hopetall.  Det beviser at musikk er noe som binder generasjonene sammen. Vi kunne telle åtte forelder og 9 avkom, med andre ord, nesten halparten av korpset!
 

Noen av aktørene har det svært hektisk med å forflytte seg i løpet av en slik konsert, hvor spesielt nevnes Bjørnar og Anne Mathea.  Forruten å blåse i messingen, er de musikere av klasse på andre måter, Bjørnar på gitar og Anne Mathea har en udmerket sangstemme. Til tider spiller hun også gitar.

Anne Mathea er som sin mor, lik poteten. Den kan som kjent brukes til så mangt et formål. Hennes fremføring med trøkk av ”Splitter pine” vakte stor applaus, særlig blant den yngre garde.

”Rock around the clock”  med  Arild på sax og Inger Olea på piano, fikk sammen med korpset godfoten til å vibrere.

Det vil gå for langt å kommenter alle innslagene. Allikevel er det referentens oppfatning at Crimond, en irsk salme, og Månemannen klang best av alle.

At korpset blir satt pris på, ble også vist ved at Lions overrakte en pengegave til korpslederen, Arnstein Kjensrud.  Den samme Arnstein er forruten korpsmusiker, gitarist, sanger, og så vidt vites, også hobbykomponist.
 

Spesielt var det å overvære innslaget som handlet om ”årets heder”.  Hederen gikk til et tidligere medlem av korpset, nå profesjonell skuespiller, Cato Skimten Storengen.

Vi fikk gjenoppleve mange bruddstykker fra hans karriere, helt fra pottestadiet fram til podiet. Cato har betydd mye for rekrutteringen, både til musikk og teaterlivet i Hedalen. Han var ikke snauere enn at han kvitterte med en irsk folkevise.

Hvem husker ikke ”Lille Grete”?  Kanskje ikke så mange lenger, men det gjør ikke noe, fordi du kan se og høre Ronja fra Nerbysenga, så forstår du hva jeg mener!

Måten konserten ble avviklet på, med veksling mellom korps og korpsband, var berikende.

På samme måten som referatet ble innledet på svensk, vil jeg avslutte på engelsk, hvis innhold også var korpsets hilsen til sin dirigent:  ”Thank you for the music”

Ps.  Det er fortsatt igjen billetter til kveldens forestilling, så Løp og Kjøp!