Når er det helt ålreit?
 

ROLF GUNNAR OLSEN

Odd Børretsen har hatt suksess med ”Noen ganger er det ålreit”. Jeg lurer på når mennesker rundt meg synes at ting er ålreit.

Det blir sagt at de fleste mennesker ikke har det helt godt uten at de har noe de kan klage på.

Vi er vel egentlig skapt slik at vi får en god-følelse hvis vi kan kritisere noe eller sette fingeren på noe vi ikke er fornøyde med.

Det løfter oss litt opp, gir oss kanskje en følelse av å være litt bedre enn den eller de personer vi kritiserer.

Egentlig er vi kanskje misunnelige, når vi kritiserer andre. Vi skulle egentlig kunne fått vist at vi kunne gjort det bedre. I stedet for å gjøre ting bedre, velger vi kritikk.

Vi mennesker er noen underlige vesener. Vi klarer oss ikke alene, men vi er heller ikke flinke til å være sammen med andre over tid. Vi vil gjerne bestemme sjøl hva vi skal gjøre, og kan vi i tillegg bestemme hva andre skal gjøre, blir tilværelsen god.

Jeg kjenner en del personer som har evnen til å gi uttrykk for at de er begeistret for det andre mennesker gjør. Disse personene skaper alltid positive bølger rundt seg. De kommer alltid med positive nyheter, og de er også flinke til å se etter positive elementer i en ellers så travel og stresset hverdag. Det virker også som om de har mye bedre humør enn oss andre som graver oss ned i elendigheter og frydefullt forteller om andres miserer.

Kanskje ville verden vært annerledes, og vi mennesker blitt mer fornøyde med tilværelsen, hvis vi i stedet for å konkurrere om å få rett til å bestemme, brukte all vår energi på å samarbeide. Noen ganger samarbeidet vi om å nå mine ønskemål, andre ganger om å nå andres. Da kunne alle få følelsen av å bli sett og prioritert. Det ville være helt ålreit for meg.