Sist oppdatert: 07.03.2009 18:44

Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke
Undersøkelse 2006-2008

KRISTEN M. HYRVE
  I annen halvdel av 1700-tallet fikk Hedal kirke ny altertavle. Den ble satt sammen av kirkens middelalderkrusifiks og korpus til kirkens middelalderskap. Begge deler er overmalt med rosemaling. Det er nå utarbeid en rapport av Mille Stein og Elisabeth Andersen som beskriver hvordan krusifikset og skapet var laget og hvordan det så ut som nytt.

Sammendrag av rapporten følger. Her er hele rapporten.

I forbindelse med at altertavlen ble konservert på NIKU i 2005-2007, ble den undersøkt for å kartlegge originalt utseende på de to inventarstykkene.

Krusifikset er fra tiden like etter 1250. Det er ikke tidligere undersøkt mht original form og polykromi. Undersøkelsen viser at korset var ca. 234 cm høyt, dvs. ca. 50 cm høyere enn i dag, og at skulpturen er laget av bjørk, korset av gran og glorien av furu. Videre at korset var malt slik som det var vanlig i gotikken: grønt med imitasjonsforgylte profiler og ranker, konturert med sort strek og med røde sidekanter.

Det er ikke brakt på det rene om de fire trepassbuete korsmedal-jongene var smykket med hvite ranker eller med evangelistsymboler, men det er fastslått at det lille middelalderrelieffet som henger i kirkens kor, ikke tilhører dette krusifikset, slik det tidligere har vært foreslått.

Jesusskulpturen hadde gyllent knutelendeklede, med gult fôr og med et grønt- og sortstripet stoffbelte. Da den nå gråmalte glorien, som er festet til skulpturens bakhode, ble IR-fotografert, kunne den underliggende middelalderdekoren sees: på en imitasjonsforgylling var det malt et rødt kors, konturert med sort. Dette er visstnok den eneste bevarte krusifiksglorien fra høymiddelalderen i Norge.

Korpus til kirkens skap er heller ikke tidligere undersøkt mht originalt utseende. Men det er tidligere argumentert med kunsthistorisk metode for at den opprinnelig hørte sammen med to andre middelalderstykker i kirken: en madonnaskulptur og en bekroning som forestiller en kirkebygning. Begge disse meget godt bevarte og ikke overmalte gjenstandene er fra ca. 1250.

Undersøkelsen skulle ved hjelp av tekniske metoder vurdere og eventuelt bekrefte teorien om at disse elementene opprinnelig hørte sammen og hadde vært et madonnaskap. Undersøkelsen viser at innsiden av korpus var imitasjonsforgylt. Avtegning av innriss i nisjene på fløyene viser at det har stått små relieffer der. Innrissene er tolket, og de viser scener fra Jesu fødsels- og barndoms historie.

Det overnevnte lille middelalderrelieffet passer ikke inn i noen av disse innrissene, og hører heller ikke til dette skapet. IR-undersøkelsen av arkadebuene i skapet viser at de var dekorert med malte fremstillinger av små bygninger med tårn, tilsvarende et fragment fra et middelalderskap i nabokirken Reinli og andre madonnaskap i Sverige og Finland. I sviklene på bakveggen var det malt ranker, trolig røde på imitasjonsforgylt bunn, og konturert med sort strek. Skapets utside var dekorerte med et geometrisk mønster med røde og grønne ruter.

På bakgrunn av oppmålingstegninger av Hedalen stavkirke er det vist hvor i kirken det var plass til skapet og krusifikset i middelalderen.

Denne rapporten bygger på tre upubliserte NIKU-rapporter som beskriver behandlingen og undersøkelsen i detalj. Målgruppene for denne publikasjonen er Riksantikvaren (oppdragsgiver), Sør-Aurdal kirkelig fellesråd og Hedalen menighetsråd, lokalhistorikere, fremtidige kollegaer som skal foreta konservering samt relevante forsknings- og fagmiljøer.

Klippet og limt av

Kristen M. Hyrve
Kirkeverge