Harry Østerås til minne

Et kjent og kjært bygdemenneske er gått bort. Harry Østerås er død, 68 år gammel.

Halvparten av livet tilbrakte han i Hedalen, Hedalsfjella og Vassfaret. 

Naturens og fjellets mann. Idrettsmannen. Barnas venn. Den trauste trønder. Den omsorgsfulle ektemann, far og bestefar. Den alltid blide og omsorgsfulle Harry har forlatt oss.

Ved hans bortgang har bygdesamfunnet mistet en utmerket ambassadør.

Flere ganger har jeg møtt på yngre mennesker som kan fortelle om sitt opphold på Søbekkseter Leirskole, sammen med Harry og Grete. De erindrer den lange bussturen, de hvite viddene, stundene i gapahuken eller i snøhula, og ikke minst det blide lærerparet som var fulle av kunnskap om naturen generelt, og lokalmiljøet spesielt.
 

Ved deres kunnskap og formidlerevne har hundretalls mennesker fått sin første leksjon om menneskets plass i naturens bilde. Bieffekten har vært at Hedalen, Vassfaret og stavkirka har brent seg fast i elevenes bevissthet.

Våre tanker går til de etterlatte som nå føler sorgen og savnet.

Jeg vet med sikkerhet at når sorgfølelsen viker, så vil alle gode minner komme fram, minner som gjør livet enklere å leve videre.

Minneboka har mange kapitler, selv om avslutningskapitlet kom så alt for tidlig.

Ivar Aasens dikt ”Dei gamle fjelli” har et vers som passer godt på Harrys liv og levned: 

Av Hav kom Sjømann sigande
og lengtad etter Land,
daa saag han Fjelli stigande
og kjendest ved si Strand.
Daa kom det Mod i Gutarne,
som saag sin Fødestrand.
Ja dei gamle gode Nutarne
dei gjera Hugen glad.

At det ble Hedalen som ble valgt som fødestrand, var kanskje en tilfeldighet, men mange av oss føler takknemlighet for akkurat for det.

Fred over Harrys minne!