Plant et lite tre

AMUND GRØNHAUG 

Ser vi oss omkring i bygda vår, vil det mest iøynefallende ikke være Bautahaugen eller kirka, men de skogkledde liene våre. Selv om skogen stenger for utsikten mange steder, vil jeg påstå at skogen er Hedalens gull. Den gir oss sagtømmer og massevirke, ved, flott turterreng og mye annet. Den har også et potensial til å binde CO2 – noe som kan bli meget viktig i fremtidige klimaregnskap. 

I Hedalen og Vassfaret er det 184 000 mål produktiv skog. Årlig netto karbonbinding i Hedalen (inklusiv effekten av trebruk, det vil si der treprodukter erstatter mer klimabelastende materialer) blir 66 680 tonn CO2. Dette er en størrelse som det er vanskelig å forholde seg til. Dersom man gjør det om til bensinforbruk, vil det binde CO2 fra ca 29,4 millioner liter bensin.

Hvis det er ca. 400 biler i Hedalen, og hver av dem kjører 2000 mil i året x 1 l/mil, vil det gå med 800 000 liter bensin i Hedalen. Det vil si at vi har et netto overskudd på 28,6 millioner liter som vi kan bruke. Vi frigjør CO2 på en del andre områder, men uansett vil vi ha et kraftig overskudd av CO2-kvoter.  

Gjennom aktiv bruk av skogen kan vi øke produksjonen, og dermed binde mer CO2. Skog i vekst binder mer CO2 enn skog i stillstands. Kvaliteten på virket vil kunne ha noe å si for tidspunktet når CO2 blir frigitt. En sagtømmerstokk som blir konstruksjonsvirke, blir bundet i konstruksjonen kanskje i 100 år, mens massevirke som for eksempel blir brukt i avisa Valdres egner seg best til oppfyring og blir frigitt raskt.

Planter man 5 mål skog, vil det binde den CO2 en person forbruker fra en får førerkort til en blir 70 år. Det er ca 230 dekar produktiv skog pr hedøl, så vi har en del overskudd her også. Jeg mener ikke at vi skal boltre oss i CO2-utslipp, men vi har et positivt CO2-regnskap. Kanskje salg av CO2-kvoter fra Hedalskogen kan bli en ny inntektskilde for skogeierne i bygda.