Internasjonal Franz Schuberts korfestival i Wien

Da min datter Anita, inviterte meg til å være med Solheimkoret fra Hedmarken til Franz Schuberts korfestival i Wien, sa jeg ja med én gang. Jeg har tidligere vært med koret til Østerrike, men da til Fulpmes i Tyrol. Å få være med til Wien, musikken og komponistenes by, var utrolig spennende.

Da det ville bli en del forberedelser for kormedlemmene før konkurransen, fikk jeg også lov til å be med meg en ”selskapsdame”, og valget falt på Kjellaug Kjensrud som tok invitasjonen på sparket og prioriterte Wien foran alt annet som foregår i disse førjulstider. Tanken på julebakst og husvask ble rimelig fjern for oss begge.
Flyturen ble noe annerledes enn vi hadde tenkt. Alle hadde plassert seg i flyet, og vi bare ventet på take off, men ingen ting skjedde. Endelig kom det beskjed om at flyet måtte repareres, og vi måtte over i et annet. Hele gjengen ble delt inn i to grupper etter alfabetet. Den ene gruppa landa etter hvert på Arlanda lufthavn, og den andre på Kastrup. Omsider ble det direktefly til Wien fra de respektive flyplassene . 40 korsangere og 2 supportere ble gjenforent på hotellet i Wien!
Oppholdet i Wien varte fra 24. til 28. november. Hver morgen før frokost dro kormedlemmene ut for å jogge. Etterpå trimmet de stemmene bl.a. i Minoritenkirche. Kjellaug og jeg hadde ikke så stramt program, men kunne i ro og mak utforske byen og beundre de fantastiske byggverkene. Stefansdomen ble for meg en favoritt, men så er den da også blant de kulturhistorisk mest betydningsfulle bygninger.
Av en eller annen merkelig grunn havnet vi i byens handlegate …..! Her lå det spennende forretninger som perler på en snor, og her sto vi – to godt voksne damer - i ellevill glede over alt lekkert. Om vi kjøpte noe? Derom tier historien!
Det keiserlige sommerslottet Schønbrunn ruver i landskapet og forteller om forgangen storhetstid. Sammen med Solheimkoret fikk vi omvisning og innblikk i tidligere tiders indre liv i keiserpalasset.
KONSERTENE.
Konserthuset i Wien er enda et av Wiens storslåtte byggverk. Både Schubertsal og Mozartsal har lyse farger med vakker gulldekor over velvet tak og på søyler og buer.
I to dager konkurrerte kor fra fire verdensdeler. Dommerne var på plass, alvorlige og konsentrerte.
Vertslandet Østerrike var de første på scena. Det viste seg å være et veltrimma kor og med en rutinert dirigent, så her skulle det bli noe å bryne seg på!
Kjellaug og jeg kunne bare lene oss tilbake og nyte det vi så og hørte - flotte folk med korsang som felles interesse.
Solheimkoret var nr. 4. De var stilig kledd i svart og sølv. De så rolige og trygge ut der de ventet på dirigent Inger Pernille Stramrud (Nille), studiekamerat og venninne til Anita. Kjellaug og jeg var vel for inhabile til å kunne skille klinten fra hveten, men vi ble imponert over Nilles korrekte inntreden på scena, hennes dynamiske direksjon, ro og sikkerhet. Og koret var hennes suverene instrument. Dette var bra!
Avreisedagen var vi igjen i Konserthuset. Denne gangen for å få vite resultatene. Spenningen var stor, og alle ventet spent.
Østerriket fikk korfestivalens hovedpris!
Solheimkoret fikk to gull etter to dagers konkurranse i sakral og åpen klasse. Dette innebar også at de fikk sertifikat til å kunne delta, uten forhåndskvalifisering, i internasjonal konkurranse i fem år. Gleden var stor!
Etterpå møttes alle korene på et typisk østerrikst spisested bygd i solid mørkt treverk. Solheim-koristene er sosiale vesener, og det tok ikke lang tid før de fant ”tonen” med de andre korene, og snart runget sangen flerstemt under Nille`s taktslag .
Anitas kommentar etter konserten var: ”Det var ikke bare det at vi ble premiert som var så bra, men den samhørigheten vi fikk med de andre kora og bånd som ble knytta den siste kvelden, var en like stor opplevelse.”
Jeg kom på en strofe fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Sangen:
” Sangen forener idet den fortoner mislyd og tvil på sin strålende gang; sangen forener idet den forsoner kamplystne krefter i samstemmig trang, trangen til skjønnhet, til dåd, til det rene!”