Juleminner

For 64 år siden var mor og far nygifte og skulle pynte juletreet sammen for første gang.  Dette var like etter krigen, og det var lite å få kjøpt, og sikkert lite å kjøpe for også, men litt julepynt hadde de fått tak i. Det var blant annet kongler av papp, like på begge sidene, og det var lengder med norske flagg, og blanke klyper til levende lys.
 

Ettersom åra gikk, fikk vi masse pynt på treet vårt, både det vi laga og det vi kjøpte, men denne pappkongla har fulgt med julepynten gjennom alle disse åra. Når jeg ser denne kongla, kjenner jeg enda den gode følelsen fra min barndoms jul.  

Julekvelds morgen 

Det var så spennende å ligge i sengene og høre på alle lydene nede. Der holdt mor og far på med de siste forberedelsene, før vi ungene fikk komme ned. Vi lå stille og lytta etter skritta til mor, for julekvelden vår begynte med at mor kom opp på soverommet til oss med en djup tallerken med alle de kakene hun hadde bakt til jul. Og for en smak… Småkaker hadde vi bare til jul, men da var det alle sju slaga, og vel så det! Smultringer, hardangerlefse og julekake med rosiner, og mors sirupskake. Det var ”haugen på” tallerken. Og ikke nok med det, vi fikk heimebrygga øl! Hver si lita flaske.

Ellers var dette dagen da juleheftene og nye kalendere kom fram. De hadde mor gjemt oppå skapet, og ingen våga så mye som å ta en liten titt engang på forhånd. Spør om det var stas med Vangsgutane, Tuss og troll, og Jul i Valdres. Da satt vi søskena ved siden av hverandre i ei seng, med dyna over oss, og mor leste ett eller kanskje to stykker for oss. Så satt vi og bladde, så på bilder, spiste kaker og drakk øl, mens hele huset oste av jul og spenning. 
 

Juletreet 

Etter hvert ble det tid for å stå opp og å komme ned. Det var da juletreet åpenbarte seg for oss i all sin prakt. Far var så nøye med at juletreet skulle ha jevne greiner, og være like fint på alle kanter. Det hendte at han bora hull og satte inn ekstra grein også, dersom han ikke var helt fornøyd! Det var alltid mor og far som pynta treet, og det var virkelig et syn. Etter hvert som vi fikk glanspapir i flere farger og kunne lage julekorger, titta vi nok ekstra etter den vi hadde laga sjøl. Husker også at vi laga lykter, englestiger, og meterlange lenker. Jeg minnes også kjøpte glasskuler og bjeller i fine farger.
 

Etter at strømmen kom i 1952, fikk vi elektrisk juletrebelysning, og ”englehår” over lysa. Da lyste det som en glorie rundt hvert lys. Det var så høytidelig at jeg fikk nesten ikke puste. Under treet lå det pakker, som vi bare fikk se på, og spenningen økte til det ble nesten uutholdelige fram mot julekvelden.

Julemat 

Så var det tid for julegrøt på formiddagen. Det var risengrynsgrøt med mandel i, og en grøtgave til den som fikk mandelen. Til grøten fikk vi heimlaga bringebærsaft. De voksne spiste nok rakafisk og lefse også, for jeg husker godt rakafiskkrukka, og lukta av den!

Mor hadde kokt så masse grøt at det skulle bli nok til ett av kveldens høydepunkt, riskremen. 

Vi hadde ikke miksmaster, så jeg husker at vi satte bollen med fløyte ut i snøen, så den skulle bli kald. Så sto vi der på omgang og vispa med hjulvispen til det ble krem. Mor laga også rød saus av bringebærsaft, som alltid minner meg om jul. Dagen og ventetiden ble fryktelig lang, så mor pleide å si at vi skulle legge oss og sove litt, så gikk tiden fortere. Jeg husker at det var helt umulig å få sove, fordi jeg var så spent.

Mor kokte alltid surkål juleaften, så det er ”julelukt” for meg. Vi spiste ribbe, svinesteik og kjøttkaker. Dette var hermetisert på glass i kraft, og hadde en egen smak, som vi ikke får fram i dagens husholdning. Vi hadde heimbaka flatbrød og tyttebærsyltetøy til.
 

Det var virkelig høytid når vi satte oss til bords, og far leste juleevangeliet. Da satt vi ”musestille”. Da var det tent lys på bordet, og det glitra nok i spente barneøyne da.
 

Etter at alle var gode og mette, måtte vi ta oppvasken, før det ble tid for gaver. Vi hadde ikke oppvaskemaskin, så da hjalp vi nok til så godt vi kunne for å komme i gang med pakkene så fort som mulig.