Ficedula hypoleuca - eller Jostein og Tove som vi sier

LARS ELSRUD

Utenfor kjøkkenvinduet henger en fuglekasse laget i keramikk. Denne ble laget av det som var bygdas store keramiker i sin tid, Tove. Tove var gift med Jostein. I alle år, med unntak av ett, har det holdt til svarthvite fluesnappere – det som på latin heter Ficedula hypoleuca - i denne fuglekassa. Vi har valgt en enklere navnsetting – årets fluesnapperpar i fuglekassa kalles på grunn av opphavet til fuglekassa alltid for Jostein og Tove.

Hvor lenge denne fuglekassa har hengt utenfor kjøkkenvinduet, vet jeg ikke – men det kan nok dreie seg om i alle fall 30 år. At vi derfor minimum kan sies å ha fulgt med på forskjellige Josteiner og Tover i minst et ukeverk gjennom disse ca. 30 årene, er nok ikke å overdrive.

Faren min, som forresten var den som døpte fuglene til Jostein og Tove (fordi han hadde en datter som jobbet hos likestillingsombudet i sin tid, var det nok helt bevisst at rekkefølgen alltid var – og dermed fortsatt er – Jostein og Tove, og ikke motsatt, som jo gjerne ansees som mer politisk korrekt) og jeg hadde mange samtaler om disse fuglene. Han kunne fortelle at hannen ikke så rent sjeldent hadde flere hunner, og hvis disse hunnene oppdaget hverandre, så forsøkte de å jage hverandre vekk. Hvorvidt Tove noen gang har vært i noe slikt sjalusidrama, det har vi ingen oversikt over.

Selv om vi i det store og hele har hatt forståelsen av at Jostein og Tove har hatt det bra sammen, så har det også vært dramatikk gjennom disse ca. 30 årene.

Som nevnt ovenfor så var det ett år de ikke var der. Det året holdt det til en meisefamilie der. I følge www.fuglevennen.no, så er det visstnok vanlig at Jostein slåss mot meiser om fuglekasser, og at disse kampene ofte får tragisk ende for en av partene. Hva fuglevennen mener med ”tragisk ende”, vet jeg ikke, men antar det betyr at den ene parten blir drept. Altså skiller ikke Jostein og Tove seg så veldig fra menneskeheten, kampen om ressursene og tilværelsen har også skapt mange kriger og mye dødsfall blant oss mennesker opp gjennom historien.

Ut fra vårt svært enkle utvalg, altså en fuglekasse, kan en selvsagt ikke lage statistikk eller konklusjoner. Men, ettersom det kun er ett av ca. 30 år vi har hatt meiser i kassa og ikke Jostein og Tove, så kan det antas at Jostein er ca. 30 ganger så god til å slåss som meisene.

For øvrig finnes det 7 meisetyper her i landet, og det er i følge Wikipedia blåmeisen som visstnok oftest tar opp kampen mot Jostein. Det stemmer bra med observasjonen gjennom kjøkkenvinduet på Nordre-Storruste; det ene året vi ikke hadde Jostein og Tove i fuglekassa, så var det en blåmeisfamilie der.

Blåmeisen er Buskerud sin fylkesfugl, og kanskje var det en litt for sterk nesning som hadde forvillet seg over fylkesdelet mellom Buskerud og Oppland ca. 1,5 kilometer herfra, det ene året Jostein og Tove ikke har holdt til i fuglekassa.

Eller kanskje våre observasjoner ikke sier noe om hvem av disse artene som er best til å slåss. Det kan faktisk være Jostein, Tove og blåmeisene på Nes har klart å finne en måte å samarbeide på i forhold til å fordele fuglekasser og annet seg i mellom, til felles beste for både seg selv og området. I så fall har de noe viktig å lære oss folk som bor her i nedre del av Sør-Valdres. Vi bør nok med blåmeisene på Nes samarbeide om mer enn legekontor i fremtiden.

Vel, det kunne vært sagt mer om dramatikken Jostein og Tove har opplevd disse ca. 30 årene. Slik som den gangen en rødbrunaktig mår flere ganger kom ut fra skogen nordfra, og stilte seg opp under fuglekassa, med åpenlyse hensikter om å ta både Jostein, Tove og ungene deres av dage. Eller som da en bisverm fra ett eller annet sted hadde slått seg til i ei furu rett bortenfor fuglekassa, og en del av disse biene forsøkte å okkupere fuglekassa. Da jobbet Jostein og Tove iherdig for å holde unna den delen av svermen som forsøkte å overta fuglekassa. Men, jeg har sett Jostein komme til fuglekassa med både bier og veps i nebbet. Så det tyder vel på at også Jostein og Tove synes det er helt greit med veps og bier, bare det er i kontrollerbare mengder i forhold til livet i fuglekassa.

I sommer har vi observert noe for første gang på disse ca. 30 årene. Det er to Josteiner og ei Tove som bringer mat til de nyklekte ungene i fuglekassa. I følge den før nevnte www.fuglevennen.no, så er det riktig det jeg innledningsvis sa at min far fortalte, at Jostein kan varte opp flere Tover. Men i følge samme nettsted, så er det også slik at ” det hender faktisk at hunnen også er utro med en annen hann”. Det kan for oss virke som nettopp det er skjedd her i år.

At Tove har hatt et godt øye, eller en god stjert eller hva det nå heter hos svarthvite fluesnappere, til to Josteiner. Resultatet er i alle fall at tre voksne fugler til stadighet bringer mat til ungene som ligger inne i fuglekassa og skriker. Og når de to Josteinene kommer frem samtidig, så forsøker de å jage hverandre, men uten å lykkes veldig lenge om gangen med å holde den andre unna.

Så da kan det se ut til at Jostein, Tove og menneskene også her har ett felles trekk. Selv om det historisk har vært mest fokus på at hannen kan omgås flere hunner, så er det ikke usannsynlig at hunnen omgås flere hanner.

Så får vi se hva konsekvensen blir, i og med tre voksne svarthvite fluesnappere nå så godt de kan mater det samme ungekullet. Den kan kanskje bli at vi får en overvektig, og kanskje bortskjemt, generasjon med Ficedula hypoleuca. Altså heller ikke det en helt ukjent problemstilling hos oss mennesker, i følge blant annet våre helsemyndigheter (i alle fall det med overvektighet).

Tja, det skal altså ikke mer til enn et kjøkkenvindu, en fuglekasse av keramikk og litt tid gjennom ca. 30 år. Så oppdager en at Ficedula hypoleuca og Homo sapiens – eller Jostein, Tove og menneskene - har mer til felles enn bare å være tildelt latinske navn. Og at vi kanskje har noe å lære av hverandre.

Riktig god sommer!