Limet i lokalsamfunnet

ARILD BJØRNSTAD

Jeg har blitt bestefar til to herlige gutter (tvillinger). Det er spennende å se utviklingen dag for dag. Tida flyr så alt for fort og snart er det ett års dag!

Heldigvis har min eldste sønn valgt å etablere seg i bygda – med Anne og smågutta. Ja, til og med i samme hus. Vi jobber på spreng med tilbygg og omgjøring til to tidsmessige leiligheter. 

Valget falt på Hedalen fordi de så på bygda som et fint sted for barna å vokse opp. Den samme avgjørelsen, på samme grunnlag, tok jeg og Marianne for snart 30 år siden. 

Hva er så limet i dette samfunnet som får oss til å ta slike avgjørelser? Jeg tror det er mange faktorer og drister meg til å nevne noen som har betydd mye for våre valg. Jeg følte at jeg som innflytter ble tatt i mot, med vennlighet og oppriktig glede over at jeg ville bosette meg her. Naboer og betjening i butikker og PÅ bensinstasjon var svært imøtekommende. 

Skolen er opplagt lim i samfunnet vårt – både på dag og kveldstid. Det var først når avgjørelsen om fortsatt skole her var tatt, at huset vårt ble til to leiligheter. 

Fritidstilbudene er mange og gode. Vi må kunne kalle bygda vår en kulturbygd. Mange ungdommer har etter hvert fått inspirasjon og ballast til å gå videre på utdannelser og karrierer innen dans, drama, musikk eller idrett. Felles for disse er at de selv etter å ha flyttet fra bygda kommer tilbake og deltar når de har mulighet!

Dugnadsånden er vi også kjent for, og nå sist er det skolen som får hundrevis av dugnadstimer i opprusting. Samtidig har det blitt satt opp ballbinge og idrettsanleggene opprustes. 

Det er knapt noen bygd som har så mange tilbud til barn og unge. Dette er også en kontinuerlig dugnadsjobb blant mange, men med to håndfulle antall med ”primus motorer” som sørger for å dra det hele i gang. Måtte de holde ut og andre strømme til! Jeg nevnes: kor, korps, band, skuespill, dans, 4H og masse idrettsaktiviteter som noen. 

Selv har jeg hatt gleden av å tilhøre dette miljøet som korpsdirigent i 30 år. Jeg får positive opplevelser på hver musikkøvelse, og det er en flott gjeng å jobbe med.  

Vi i korpset er kjempetakknemlige for den responsen vi får på alle opptredener. Spesielt er det at vi på våre konserter drar opptil to fulle hus! Det skjer ikke på mange andre steder. 

Nå jobber vi med julestoff og skal tradisjonen tro ha julekonsert sammen med koret og Guri i kirken den 19.12. Videre jobber vi med musikalen "Grease". Her bruker vi korpset som orkester og øver på 14 låter med korpset og ytterligere 10 låter med korpsband. Dette er et samarbeidsprosjekt med ungdomslaget på sang og skuespill og etter hvert håper vi å få med dansere. Oppsetningen tenker vi onsdag og torsdag i påskeuka. 

Dette kan kanskje virke som at vi er oss selv nok. Derfor iler jeg til med å applaudere samarbeid på tvers av bygdene. Vi tilhører Valdres og Oppland. Det er derfor hyggelig å registrere at det er samarbeid innen både idrett og kultur. Jeg nevner bl.a. Sagaen om Isfolket, Valdres fotball, hopp, friidrett og ski. På korpsfronten har vi for øyeblikket fire musikanter som også er med i Fagernes korpset på konkurranser i 4. div., en er tidvis med i Jaren 1. divisjon og en til to med i Oslofjord (elite).

Jeg tror dette er forhold som gjør at bygda er et godt sted å bo og vokse opp i. Jeg husker vår profesjonelle skuespiller Cato var 17 år og gikk på dramalinja på Tranberg. Det var en revy på lokalet og han hadde laget en hyllest til bygda: sitat: "Ser ut over bygda, går opp for me nå. Denne bygda er herlig, vi har så mykje å vara stolte tå."

Denne starten og den oppriktigheten i framførelsen fra en ungdom, glemmer jeg ikke. Noen år senere som profesjonell, deltok han med korpset på en showkonsert. Der leste han bl.a. Et dikt som heter "bygda søv". Dette er i hvert fall ikke tilfelle i Hedalen!

Dette får være mine siste ord i denne sammenhengen med konklusjon: Stå på folkens – for barn og unge i bygda!