Tor Einar Fekjær (FrP)
Næring

Det tredje temaet i utspørringen av listekandidater er næring. I dag er det Tor Einar Fekjær (FrP) sin tur til å svare på spørsmålene bygdesidene har stilt.

– Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?

– Jeg heter Tor Einar Fekjær, er 48 år, gift og har tre barn. Av utdannelse er jeg tømrermester. Ved siden av å være tømrer driver jeg også som bonde i Hedalen.

Jeg har vært en periode i kommunestyret og siste år
også i formannskap og planutvalg. Min erfaring som selvstendig næringsdrivende i 25 år har lært meg at man ikke kan sette "tæring foran næring!"

–  Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?

– Samferdsel er svært viktig for distriktene. Vi må huske på at avstanden til Oslo ikke er lang i kilometer, men i tid. Sør-Aurdal ligger først i Valdres med de gode mulighetene dette burde gi for å få etableringer av bedrifter hit. Våre naboland, Sverige og Danmark, som ikke har oljeinntekter, har utført og utfører en storstilt satsing på veier uten bompengefinansiering. Dette har ikke vært spesielt inflasjonsdrivende. Norge burde også satse på bedre veier uten bompengefinansiering. Den stengte tunnelen i Sollihøgda er et godt eksempel på rød/grønn samferdselssatsing: Istedenfor å straks begynne utbedring av skaden, rustes gamle vegen opp, og det settes opp fotobokser!

Innad i kommunen så håper jeg inderlig at vi vil få til en utbedring av veien Bagn-Reinli og Begnadalen-Hedalen. Med utbedring mener jeg ikke bare et lag ny asfalt i et valgår, men utskifting av masse hvor underlaget er for dårlig, og bredere vei!

– Det er omtrent like mange hytter som innbyggere i Sør-Aurdal. Hvordan kan kommunen og næringslivet i større grad utnytte de muligheter dette gir?

–  Sør-Aurdal kommune og næringslivet i kommunen har her store muligheter for økt verdiskapning. Flere av hyttene er eldre med behov for restaurering, tilbygg, ombygging m.m. Strøm inn i områdene vil kunne medføre standardheving med bad/WC med dertil sanitæranlegg. Dette vil føre til mye utbyggingsarbeid og at hyttefolk vil bruke hyttene mye mer. Varehandelen vil kunne blomstre!

–  Tidligere fylkesskogbrukssjef Knut Dæhlen har sagt at blant opplandskommunene er skogen viktigst for Sør-Aurdal. Ser du for deg nye og andre muligheter knyttet til skogbruksnæringen?

– Skogbruket er veldig konjunkturavhengig og også svært prisgitt internasjonal konkurranse. Lavere transportkostnader til videreforedlingsbedriftene er noe vi bør ha fokus på, noe som krever bedre veier uten bom!
Vindmøller i Sør-Aurdals store skogkledde åser kunne helt sikkert være en mulighet.

–  Hvilken betydning mener du jordbruket bør ha i kommunen i framtida? Hva tenker du om boplikten?

Jeg ønsker naturligvis at vi skal ha jordbruk i Sør-Aurdal også i framtida. Vår kommune har store utmarkressurser i form av beite, men vi har også store utfordringer i form av rovdyr. Jeg mener at omsetning av eiendommer bør liberaliseres slik at de som ønsker å foreta et salg/kjøp, kan gjøre dette uten for mye offentlig innblanding. Det er viktig at landbruksjorda blir brukt, men hvorvidt det er riktig med boplikt, er en annen sak.

–  Hva mener du kommunen selv, og sammen med andre, kan gjøre for å legge til rette for rekruttering av kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor?

–  Vi må være flinkere til å få ungdom til å komme tilbake til kommunen etter endt utdannelse. Jeg tror, at med rimelige forretnings og industritomter, bedre veier og et veldig bra foreningsliv bør vi ha alle muligheter for en god framtid i Sør-Aurdal!