Emmy Bakkom (Ap)
Næring

Listekandidat Emmy Bakkom (Ap) svarer i dag på spørsmål knyttet til temaet næring.

– Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?

– Jeg er 62 år, bor i Hedalen og jobber som veileder i attføringsbedriften Valdres Kompetansevekst. For tiden har jeg ansvaret for VKV sin del av et samarbeidsprosjekt med Fekjær psyk. senter og kommunen.
Jeg er medlem i Arbeiderpartiet og har vært politisk aktiv de siste 12 årene. Først som medlem i levekårskomiteen i to perioder, i kommunestyret i to perioder, i formannskapet i en periode og i utviklingskomiteen i en periode. Jeg syns politikk er spennende og utfordrende og håper å kunne bidra til at Sør-Aurdal fortsatt blir en god kommune å bo i.

– Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?

– Jeg brenner for at alle skal ha like muligheter til utdanning, til helsetjenester og eldreomsorg.
Vi har gode skoler i kommunen, og vi må tilføre de ressursene som er nødvendig for å være med i utviklingen.
Eldreomsorgen i kommunen oppleves som god. Det bør vi sørge for at den fortsatt blir.
Mange eldre i dag har god økonomi som de bør investere i en god alderdom, men kommunens plikt er at alle uansett økonomi skal ha det bra.
I Sør-Aurdal har de fleste slekt og venner, så det er lett å satse på mye frivillighet som kan gjøre en alderdom enda bedre.

– Det er omtrent like mange hytter som innbyggere i Sør-Aurdal. Hvordan kan kommunen og næringslivet i større grad utnytte de muligheter dette gir?

– Sør-Aurdal er forhåpentligvis en god kommune å ha hytte i, der kommunen forsøker å legge til rette for hyttefolk og tilbakemeldingene sier at det ytes rask og god service og saksbehandling.
Hyttefolkene, som etter hvert bruker mer tid på hytta, kan være en god ressurs hvis vi gir dem mulighetene til å delta i utviklingen av nærområdene. Et godt eksempel er løypelaget i Hedalen. Vi må presentere vår tilbud slik at de er lett tilgjengelig og attraktive å benytte, tilbud til hyttebeboerne kan bli/er inntekt for mange i bygdene.

Sør-Aurdal har et rikt kulturliv. Det gir oss et godt omdømme, og vi ser at veien mellom kultur og næring er kort. Her tror jeg det er mange omkring i hyttene som kan bidra både som publikum, deltakere og medhjelpere.
Har vi spennende prosjekter, ser jeg ikke bort fra at det er mange hyttefolk som kan være med å investere.
 

– Tidligere fylkesskogbrukssjef Knut Dæhlen har sagt at blant opplandskommunene er skogen viktigst for Sør-Aurdal. Ser du for deg nye og andre muligheter knyttet til skogbruksnæringen?

– Vi må se på skogen som en ressurs som brukes i næring i kommunen. Nå som det er sterkt fokus på miljø, bør vi se på løsninger som gir oss energi og på hva som kan gjøres for å spare energi, for eksempel miljøvennlige hus. Vi har to store bedrifter i kommunen som allerede benytter skogen i sin industri. Dette er bedrifter som følger godt med på morgendagens teknologi og den ene er allerede miljøsertifisert. Tenk om vi kunne sammen med de ressursene som finnes, utnytte skogen og naturen til å bli best på miljø.

– Hvilken betydning mener du jordbruket bør ha i kommunen i framtida? Hva tenker du om boplikten?
 

– Jordbruket bør stå sterkt, ikke bare i kommunen, men i hele landet i framtida. I en verden der mange lider under matmangel bør vi så langt som råd er, være med på å fremstille mer av den maten vi forbruker. Jordbruket er også med på å holde landskapet i hevd, ta vare på historie og kultur, samtidig som det er mange som ønsker jordbruket som en livsstil med inntekt.

Jeg mener vi er forpliktet til å ta vare på brukene for ettertiden. Det er uheldig hvis brukene blir splittet opp og med dette gir færre anledning/lyst til å flytte til landsbygda.

– Hva mener du kommunen selv, og sammen med andre, kan gjøre for å legge til rette for rekruttering av kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor?

– Bedriftene og kommunen bør tidlig inn i skolen for å gi signaler om hvilken arbeidskraft de har behov for i fremtiden. I tillegg må vi etablere lærlingeplasser og en lærlingeordning slik at de som har lyst til å utdanne seg i kommunen har mulighet til det. I regionen må vi se på om det er mulig å få til et høyskolemiljø slik at noen av ungdommene kan ta utdanning i Valdres. Det vil gi oss større sjanse til å behold dem her i voksen alder.
Vi som bor i mindre urbane strøk, må i hverdagen fortelle hvilke kvaliteter vi har på landsbygda slik at vi som bor her, får lyst til å være her og de ” som ser oss” får lyst til å flytte hit. Hvordan vi omtaler hverdagen, er med på å skape virkeligheten.