Er Sør-Aurdal liv laga?

Statistikken viser at folketallet i kommunen vår stadig synker. Det er derfor betimelig å stille dette spørsmålet. Både politikere og andre ”forstå-seg-påere” har foreskrevet ulike medisiner på hvordan forgubbing og fraflytting kan unngås. Spørsmålet er om medisinen har virket. De statistiske realiteter sier altså NEI. Folketallet har gått drastisk ned, og gjennomsnittsalderen øker. Ser vi begynnelsen på slutten?

Jeg tror så avgjort at kommunen vår er liv laga!  Dette er ikke noe jeg sier fordi jeg som lokalpolitikker har vært programforpliktet til å si det. Det skyldes heller ikke at jeg er født optimist. Jeg er rett og slett overbevist om at våre bygder har så mange kvaliteter, som i fremtiden blir etterspurt, at bygdene våre vil få en rennesanse.

Alle politiske partier har i sitt program noe om at man skal ”sikre levende bygder”.  Hvordan kan så det skje?  Jeg vil ikke påberope meg å sitte inne med fasitsvaret på det, men jeg vil peke på noen viktige faktorer:

Helt fra oldtiden har menneskene etterspurt ”brød og sirkus”, eller fritt oversatt: Arbeide og kultur. Dette er fundamentale behov som ethvert lokalsamfunn må tilby dersom folk skal bo og trives. Spørsmålet koker derfor ned til dette: Kan Sør-Aurdal nå og i fremtiden tilby arbeid og kultur?

Svaret på første spørsmålet er nei. Jord- og skogbruk har tidligere sysselsatt en stor del av kommunen sine innbyggere. På grunn av nedlegging av bruk og rasjonalisering er det i dag bare en liten prosent som er fulltidsbeskjeftiget i primærnæringene. Ta skogen som eksempel: I dag blir årets avvirkning i skogen utført av noen få skogsentreprenører som sysselsetter en håndfull mennesker.

Jeg ser derfor ingen muligheter for at primærnæringene alene, ei heller i kombinasjon med turisme, kan skape de tilstrekkelige arbeidsplassene for at folketallet skal opprettsholdes. Vi trenger nemlig et variert næringsliv. Min påstand er imidlertid denne: Vi har ikke nok arbeidsplasser å tilby, men arbeidsplasser kan skapes -  ikke av politikere, ikke av kommuneadministrasjonen, men av de mange som ser  ”det gode liv i Sør-Aurdal”  kombinert med ulik næringsaktivitet som moderne telekommunikasjon åpner opp for.

Det er en ting Sør-Aurdal kan tilby og som etter hvert blir sterkt etterspurt, nemlig god plass og fin natur. Her ser jeg store muligheter for de mange småbruk, som isolert sett,  ikke kan gi levebrød til en familie, men som kan bli et utmerket bosted og base for variert næringsutøvelse. Hvis vi i tillegg greier å unngå eiendomsskatten, vil vi få et stort konkurransefortrinn i forhold til andre kommuner. KrF er svært kritisk til denne usosiale tilleggsskatten.

Vi har mange eksempler på at ungdom med god utdannelse flytter til kommunen, tar med seg jobben fra byen eller skaper sin egen. Via Internett har de hele verden som sitt marked rett inn i stua. Min påstand er: Arbeidsplassene finnes ikke, men de kan skapes. Det er bare fantasien som setter grenser.

Som tidligere leder av Utviklingskomiteen i Sør-Aurdal har jeg vært med å behandle mange fradelingssaker. Ut fra det jeg har skrevet ovenfor ser jeg på småbruk som en meget viktig ressurs, ikke som fritidseiendommer, men som bosted for innflyttere som ønsker seg mer plass som fast bosted. KrF sin politikk er derfor at ønsket om bosetning må tillegges større vekt enn kravet til jordvern i delingssaker.

Så litt om kultur. Også for det moderne mennesket er det viktig å ha noe positivt å fylle fritiden med. Sør-Aurdal har et rikt kulturliv med et bredt spekter av aktiviteter i regi av husmorlag, ungdomslag, idrettslag, sang- og musikklag, kirke og kristne organisasjoner m.fl. Vi har to stavkirker i tillegg til museene våre. I det hele er det tilbud som dekker de flestes interesser. Det som er fint i våre bygder er at dugnadsånden lever, og mye av de kulturelle aktivitetene drives av frivillige ildsjeler. KrF ønsker å stimulere til større frivillig innsats, for ”uten frivillighet stopper Norge”.

Til slutt et hjertesukk: Skolene, herunder grendeskolene, er bygdas kulturelle sentrum. Derfor henstiller jeg til alle fremtidige politikere: La ikke kortvarig økonomiske gevinster styre skolestrukturen. Vi har gode oppvekstvilkår. Arbeidsplassene kan skapes. Kulturtilbud og gode skoletilbud har vi. La oss slå ring om disse verdiene!