Nybyggerne ved Skrukkefylla

Som eiere av Skrukkefyllhaugen, har vi søkt om å få bygge opp igjen husene og gjenskape plassen. Vi er derfor på jakt etter ei lita tømmerstue. Er det noen som leser dette, som har, eller vet om, ei lita stue som kan få et nytt liv på Skrukkefyllhaugen?

Det var Marit Andersdatter fra Bjørke og mannen hennes, Østen, som kom på at de skulle rydde seg en heim på Skrukkefyllhaugen. Dette skjedde i tida like før 1850.

For å sitere Edvard Elsrud om nybyggerne ved Skrukkefylla:

Østen hadde mange ganger tatt en pinne, risset i grusen og forklart både Marit og folk som gikk forbi hvordan stuebyg-ningen skulle bli: Der, på nordsiden, ville han bygge en to ganger to alen stor ”entre” med dør både ut og inn. De skulle ha jernhengsler. Selvsagt. Så lå da det store ”dagligrommet” med peis innenfor. Og innenfor der igjen, ja der kom det et lite rom som han ærlig talt ikke hadde noe særlig fint navn på. Derfor ble det som i alle andre Vassfarstuer bare kalt for ”kåvån”. Senga skulle stå der.

Berte og sønnen Anton

Det var nok ikke alle som trodde det noen gang skulle bli noen stue på Skrukkefyllhaugen, så da tømmerstokkene kom på plass og folk så at stua begynte å reise seg, ble de mektig imponert. For å sitere Edvard igjen;

Og en dag da Marit kom hjem fra en tre dagers kjøpmannstur, var byggingen allerede i full gang. Østen måtte ha brukt alle dagene, og sikkert mye av nettene også, for nå lå alt de første tømmerstokkene på plass rundt kjellerhullet: En lang mastestokk på hver side viste hvor langveggene ville stige til værs, de tre småstokkene tversover skulle få andre stokker oppå seg og bli til endevegger og skillevegg. Atpåtil hadde han dratt fram rettvokst furutømmer som skulle kløves og teljes til gulv. For en gangs skyld ble nå også den sindige Marit Andersdatter imponert.

 

Marit og Østen ble ferdige med stuebygningen og kunne flytte inn. Senere ble det også en liten låvebygning og fjøs til å ha husdyr og foring i. I 1854 fikk de en datter som ble kalt Berte. Berte er den siste av vassfaringene som bodde fast i Vassfaret. Alle som kjenner til historien, vet jo også hvordan det så tragisk endte med denne stua bare vel femti år etter at den ble reist. Alt sammen ble brent ned. Men plassen, Skrukkefyllhaugen, er på grunn av Berte og alt som er skrevet om henne, blitt et av de mest kjente navnene og stedene i Vassfaret. For dem som ikke kjenner historien, anbefales å lese mer fra Edvard Elsrud sin bok ”Berte Skrukkefyllhaugen”.

Planen er å bygge opp igjen husene og å gjenskape plassen mest mulig slik den opprinnelig var. Åkrene skal ryddes, husene skal bygges opp igjen, og forhåpentligvis kan vi få opp en skigard rundt plassen etter hvert. Dette har vi fått positiv tilbakemelding på, både fra kommunen og miljøavdelingen i fylket.

Vi er i gang med rydding av skog og kratt, slik at åkerlappene skal bli synlige igjen. Neste skritt er å bygge opp igjen husene. Nå er det ingen som husker at det stod hus på Skrukkefyllhaugen, men tomtene der husene stod, vises tydelig.

Det er ikke snakk om å sette opp nye og moderne hus, men vi må ha tak i gamle tømmerhus som har tilnærmet samme størrelse som de opprinnelige. Derfor spør vi om det er noen som har ei gammel tømmerstue eller en liten låve/uthus som de ikke har bruk for. I så fall er vi veldig interessert i å høre om det. Kanskje den kunne få et nytt liv på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret? (kontakt: info@vassfaropplevelser.no)

Drømmen er at det en dag igjen skal lyse i vinduene i stua på Skrukkefyllhaugen, slik det gjorde da ho Berte bodde der.

Berte på Aurdalsfjorden. I bakgrunnen Mikkjel Fønhus med åra.