Preken på nyttårskvelden

Alle søker vi gleden, alle håper vi at gode ting skal skje i det nye året. Vi ønsker og tenker ut veier til gleden, men innerst inne kjenner mange av oss en uro for at noe skal skje, noe som vi ikke har kontrollen over. Er det ikke ofte noen sånne tenk om, ja, tenk om noe skjer - som tar gleden fra oss? Vi låner noen ord av Svein Ellingsen:

En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme;

Vår Gud! La gleden aldri bli tatt fra oss!

La gleden bringe livet frem til modning

Igjennom alt som møter oss på jorden.

Håpet om å få oppleve glede, ligger gjemt i selve livet. Vi bekjenner oss til gleden, vi vedkjenner oss vår lengsel etter å oppleve glede. Men vi vedkjenner oss også vår uro. I dag lar vi den bli til bønn: La gleden aldri bli tatt fra oss!

Vi som har levd en stund, vet at glede er ingen selvfølge. Den er avhengig av så mye både rundt oss og inne i oss. Er ikke gleden en gave som skjenkes oss, noe som skjer oss, noe vi får oppleve?

I kirkens liturgi har vi et gammelt uttrykk: Løft deres hjerter. Vi oppfordres til å løfte våre hjerter til Gud, til å løfte frem for Gud alt vårt: følelser og lengsler, glede så vel som savn. Eller kanskje er den dypeste mening i dette løft deres hjerter at vi selv blir løftet av sangene og bønnene? Ja, at det er troen som løfter oss?

I det vi løfter våre hjerter til Gud, bekjenner vi oss til han som vil gi oss gleden! Han som vil gi oss gleden i gave! Ikke nødvendigvis som medgang og suksess, hell og lykke, men gleden over å høre Ham til -enten følelsene svinger opp eller ned, i medgang eller motgang. Gleden er å være et elsket barn hos Gud, gleden over at Han er trofast - selv om det svikter hos oss både på den ene og den andre måten……..

Som prekentekst har vi fått et par linjer fra et 2600 år gammelt brev. Det er profeten Jeremia som er kalt til å overbringe et budskap fra Gud til de judeerne som var ført i fangenskap og levde i landflyktighet i Babylon. Brevet kan kalles et sjelesørgerisk brev. Det er skrevet til mennesker som hadde det vanskelig både inne i seg og rundt seg. De lengter hjem til sitt eget land. Da er det ikke noe rart om de mimret om fortida, om hvor bra alt var før. Det virker som de hadde resignert når det gjaldt tilværelsen her og nå, den nyttet det ikke å gjøre noe med. …Kanskje var de handlingslammet, de orket rett og slett ikke å engasjere seg – livet var jo likevel bare stilt på vent – i påvente av å få dra hjem igjen, for da ville alt bli bra.

Så kommer brevet og gir dem et annet perspektiv: selv om situasjonen dere nå står midt oppe i, er vanskelig og krevende til tusen, så grip dagen! Gjør noe ut av livet selv om tilværelsen er trist: bygg hus, finn dere jobber, dann familier, få barn – og midt i alt dette, søk Herren! Kort og godt: be og arbeid! Be til Gud om hans hjelp, og arbeid hardt for at gode ting skal skje! Og over alt dette lyder løftene: Gud vil skape en ny framtid for dere! 

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jeremia 29.11

Dette er ord som gir oss gode føleleser. Vi som hører disse ordene på overgangen mellom 2010 og 2011, tar dem til oss, i dag er de Guds ord til oss. La oss holde fast på at brevet hadde og har et slags sjelesørgerisk sikte. I dag er de ord til de som står opp i en krevende livssituasjon, og de er ord til de av oss som kjenner en uro for at noe skal skje…..

 Uavhengig av medgang eller motgang, så hør hva Guds vilje er for menneskene: Guds tanke med oss er fremtid og håp – selv i vår mørkeste stund. Dette er ord til deg som er i tvil om hvor du har Gud hen – som en hardt prøvet mann uttrykte det. Guds vilje til frelse for verden og for den enkelte av oss er ekte. Den står fast selv om vi føler at noe eller noen herjer med oss, og lurer på hvor er Gud…

Vi kan ikke lese dette uten samtidig å høre løftene om Jesus Kristus. Om han som er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Han som åpner døra til Guds rike for oss. Det Guds rike som begynner her og nå – og som åpner opp for oss ut til en større verden. Gud er ikke bare min Gud, din personlige Gud, men Vår Gud, vår Far i himmelen……

Sammen søker vi han som har elsket verden slik at ga sin egen sønn for vår skyld! Sammen søker vi han som vil gi oss gleden. Ikke som et middel til innvortes bruk, kun til egen nytelse. For Kristi kjærlighet tvinger oss……….I det vi tar imot Kristi kjærlighet, ser vi at vi lever ikke for oss selv……… han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

I troen og håpet til Jesus Kristus, skapes både syn for andres nød og et driv til å bry oss! Slik får vi selv et ansvar for at gode ting skal skje både i eget og andres liv. Igjen låner vi Svein Ellingsens ord:

La gleden gi oss kraft, så vi kan leve

For dem som trenger oss vår tid på jorden.

Gud gir oss løfter om framtid og håp sammen med ham. Derfor har vi grunn til å glede oss i det vi passerer streken til 2011. Vi går ikke alene inn i det nye året.

Jesus Kristus går sammen med deg, og du går sammen med mennesker som trenger deg.

Bønn:

Vår Gud, la gleden aldri bli tatt fra oss!

La gleden gi oss kraft, så vi kan leve

For dem som trenger oss vår tid på jorden!