Kirketanker på en vond dag

Gud gråter.

Det onde som utspant seg i Oslo og på Utøya fredag, har rammet et stort antall familier i vårt land. Hele det norske samfunn har fått merker av slaget.
 

Det onde som slo ned hos oss fredag, rammet også vår Far i himmelen. Han som vil oss alle vel, som skapte en god jord der hver dag skulle være en glede for oss som bor her, han rammes av det onde. Derfor gråter Gud.

Vi har møtt det meningsløse. Jeg kan ikke forklare det uforklarlige. Men én ting kan jeg si: Gud vil være nær. Han vil være nær hver den som sitter med smerte etter det onde som skjedde. De som har mistet en av sine kjære. De som er skadet etter angrepene. De som sitter med merker på sinnet etter det de har opplevd. Gud vil være nær, og han gråter.

Hvorfor, Gud? Hvorfor lot du det skje?

Han lot det ikke skje. Det var ikke Gud som lot det skje. Gud skapte mennesket med fri vilje til å velge mellom det gode og det onde. Det er en grunnleggende del av vårt menneskeverd. Vår katastrofe er at vi så ofte velger feil. Det som har skjedd, viser hvordan et galt valg kan føre til enorm skade og ulykke.

Våre gale valg fører oss bort fra hverandre og bort fra ham som skapte oss. Derfor trenger vi redningsmannen Gud gav oss da han sendte sin Sønn.

Nå skal vi alle være nær hverandre, vise omtanke og støtte midt i alle de tankene som rører seg hos oss. Og vi har lov å bære alle de vonde tingene til Gud i bønn.

Kjære Gud! Vær nær hos alle som er rammet av angrepene i Oslo og på Utøya. Hold dine armer om dem som har mistet en de var glad i. Gi livsmot til dem går med skader. La din omsorg hvile over dem som er merket på sinnet etter hendelsene.

Og lær oss alle å kjempe for det gode.