Sist oppdatert: 07.07.2011 08:23

Magnhild Huseby (H)
Oppvekst 0–18 år

ARNE HEIMESTØL
  Partiutspørringen fortsetter. I første runde er vi opptatt av temaet oppvekst. Alle listene har fått samme spørsmål, og vi gjengir svarene vi har fått på e-post fra hver listekandidat. I dag er det Magnhild Huseby (H) sin tur.

Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?

– Jeg er 23 år, født i Bærum, men oppvokst i Hedalen. Jeg har en bachelor i økonomi og forretningsjus og pendler for tiden til Oslo der jeg i august skal tiltre som tollaspirant ved Tollregion Oslo og Akershus. Jeg har vært medlem i Unge Høyre, men har siden valgt å engasjere meg lokalt i Sør-Aurdal.

– Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?

– Jeg ønsker at kommunen vår skal være et trygt sted å vokse opp i for alle. Spesielt er det viktig å ta vare på barn og unge. Både fordi man ønsker at barna skal få et aktivt og selvstendig liv, samt at det er barna som skal drive landet vårt videre, og vi trenger flest mulig arbeidsdyktige mennesker.

Mange viser alvorlige psykiske problemer i voksen alder, mens det ofte kunne blitt tatt tak i tidligere. Det skal være en lav terskel for å hjelpe mennesker, da særlig barn og unge som viser tegn til psykiske lidelse. Det er viktig å ikke svikte noen av de svakeste i samfunnet og ikke bagatellisere deres psykiske problemer. Helsestasjonen, skolehelsetjenesten og den lokale psykiatrien har en særlig plikt til å bistå foreldre ved å hjelpe sine barn. Det er viktig at de ansatte i barnehage og skole bidrar til at barnas plager blir oppdaget på et tidlig stadium. Et viktig nøkkelbegrep er ”tidlig innsats”.

 En barnefamilie vurderer å flytte til Sør-Aurdal. Hvilke kvaliteter ved oppvekstmiljøet vil du trekke fram dersom du gir støtte til flytteplanene?

– I Sør Aurdal er den frivillige innsatsen stor, særlig i lag og foreninger. Dette skaper en lagfølelse og samhold. Det er aktive bygder hvor du har muligheter til å ta del i ulike aktiviteter. Vi har også en kommune som gir et trygt lokalsamfunn for barn og foreldre.

– Hvilke sider ved oppvekstmiljøet i Sør-Aurdal mener du bør videreutvikles/forbedres?

– Vi må videreutvikle det kommunen har fått til i barnehagene og yte støtte til både nye og etablerte lag og foreninger.

Innholdet i skolen kan alltid forbedres. Samfunnet er i stadig endring, og kravene til barna i samfunnet endres hyppig. Ungdommene som går ut etter endt grunnskole, må ha lært så mye at de er konkurransedyktige og greier å følge med når de begynner på videregående skole. De som sliter med fag på skolen, må tidlig få hjelpen de trenger for å lære det som er nødvendig. Men det er også viktig å ta vare på dem i klassen som synes dagens pensum er for lett. Det er en vanskelig oppgave å legge undervisingen til rette for alle barna, og det stiller store krav til våre lærere. Men jeg ser ikke på det som en umulig oppgave.

– Hva mener du om struktur knyttet til skole, barnehage, musikkskole og SFO i Sør-Aurdal?

– Vi ønsker å være med å legge til rette for barnehage i alle bygder. En forutsetning er at bygdene selv ønsker dette. Vi ønsker en struktur med barnehage, minst 1.-4. årstrinn og SFO i flest mulig bygder.

Ved en ny utredning av skolestrukturen, så skal kvalitet på undervisningen og maksimal reisetid skoleelever bør transporteres, være avgjørende momenter i utredningen.

– Dersom det du skriver som svar på spørsmålene 2–5 kan medføre økte utgifter for kommunen: Hvordan vil du finne inndekning for dette?

– Hvor mye penger kommunen har å bruke, avhenger av hvor mye kommunen får tildelt i det årlige stadsbudsjettet. Dette fører til at kommunen kan et år vedta tiltak som medfører økte utgifter uten at det må dekkes inn andre steder. Men det kan også være omvendt en annen periode.

Hvis tiltakene krever reduserte utgifter, ønsker vi spesielt å se på hvordan kommunen vedlikeholder sine offentlige bygg, og i den forbindelse mulighetene for å konkurranseutsette oppgavene. Vi vil også se på hvordan kommunen tar betalt for tjenestene de utfører for befolkningen.