Naturkatastrofen i Japan

Her er Hiroyuki, Toru og Yoko avbildet sammen med Sandra fra Lithauen (au pair).

Det kraftige jordskjelvet rammet den nordøstlige delen av kysten i Japan.
– Vår familie har det bra. Kobe, hvor vi bor, er langt fra dette katastrofeområdet, så hos oss går livet som normalt, sånn sett, men alle er jo i sjokk over en slik katastrofe, forteller Marie. – Man kunne merke skjelvet i Kobe også. Min mann stod og opererte (han er kirurg), og han og hans medarbeidere hadde registrerte skjelvet.

I en e-post forfattet mandag kveld skriver Marie følgende:
Japanerne er oppdratt til å håndtere naturkatastrofer. Både på skoler og arbeidsplasser har man jevnlig øvelser, og nyere hus er bygd for å kunne motstå jordskjelv. Teknologisk sett er japanerne fremst i verden på dette.

Vi bygde nytt hus for fire år siden og var da på fabrikken til firmaet som bygde. Der ble det simulert jordskjelv og branner, og vi kunne selv bedømme sikkerheten. Vi føler oss veldig trygge i vårt hus. Det hender flere ganger i løpet av et år at vi merker små skjelv, så det er noe man venner seg til.  Men på den annen side kan det da bety at det har vært et større skjelv et eller annet sted i landet. Man har, ut fra vitenskapelig antakelser, i Japan ventet på, og fryktet, et stort jordskjelv i områdene rundt Tokyo – og tror nå at dette var det store. 

Men Japan var likevel ikke helt forberedt på en så omfattende katastrofe, spesielt med tanke på tsunamien som har krevd flere ofre enn selve skjelvet. I tillegg kommer trusselen fra ødelagte atomkraftverk.

Allikevel tar japanerne krisen med en slags stoisk ro, som for mange i Vesten kan synes som naivitet, mangel på innsikt, ønske om å skjule sannheten og fortrengelse av virkeligheten. Men etter å ha bodd blant japanerne i snart 15 år har det lært meg at dette mer er et uttrykk for at japanerne tar det som måtte komme, selv når naturen “løper løpsk”, som dette. De vet at de lever i en del av verden med stor risiko for jordskjelv, men det er på en måte deres skjebne. Og de lever i ett med naturen – ikke på tross av den.

Det er et uttrykk japanerne har (og som brukes i mange sammenhenger) som sier noe sånt som: ”Man kan ikke hjelpe for det” eller ”det som skjer, det skjer”. Og når det har skjedd, står man sammen og hjelper hverandre. Vel, man hamstrer mat og vann, men man deler med hverandre, og innsamlingsaksjoner er i gang overalt.

Under den forrige store jordskjelv-katastrofen i Kobe i 1995 hjalp til og med yakuzaen (den japanske mafiaen med hovedsete i Kobe) til med gjenoppbyggingsarbeidet, og folk fikk faktisk da en positiv holdning til denne gruppen på utsiden av loven. De som plyndret og robbet, var utlendinger.

Sist men ikke minst, japanerne er gode på organisering, de er vant til å håndtere store folkemasser og køer, og de gjør det effektivt, og de gjør det med høflighet og verdighet. Det er klart det vil ta tid å gjenoppbygge denne delen av landet, men det er ingen tvil om at japanerne vil gå i gang med et slikt arbeid med stort pågangsmot straks den nå mer akutte krisen med å redde menneskeliv og skaffe mat, drikke og midlertidig husly er over.