Varmt hjerte for bygda

Hedølene er alltid rede til å ta en kamp, det beviste bygdefolket ikke minst for to år siden da ungdomsskolen sto i fare for å bli lagt ned. Kommunen var som kjent i prekær pengenød, og skolestrukturen var en av flere scenarier som ble ettergått i sømmene. Men hedølene klarte å ri stormen av, og svarte med å starte tidenes folkedugnad for å ruste opp ungdomsskolen. Siden er rundt 1500 dugnadstimer lagt ned i snekring, maling og diverse vedlikehold.
 

Skolen bar nemlig sterkt preg av å være forsømt vedlikeholdsmessig. Det er ofte slik at den kommunale bygningsmassen rammes først når politikerne skal prioritere. Resultatet av oppussingsprosjektet er synbart for alle, og ikke minst elevene ved skolen setter veldig pris på at skolen framstår i «new look».

Hedalssatsingen kan gjerne være et eksempel for andre kommuner og grender.

Det står respekt av det de har gjort, og sjøl om kanskje det ikke sies direkte, etterlater det også respekt hos politikere, så stor at man nok kvier seg til neste gang man vil sette nedlegging av skolen på den politiske dagsordenen. Dugnader fører alltid mye bra med seg, ikke bare får man utført oppgaven på en rimelig måte, dugnader bidrar også til å forene bygdefolket.

Det er dessuten utrolig sosialt å jobbe på dugnad, og sosiale møteplasser har vi stadig behov for. Planene er også mange framover. Den store dugnaden gjør Hedals-samfunnet enda sterkere.

Det er lange tradisjoner for god dugnadsiver i bygdene. Når det virkelig er behov for det, stiller bygdefolket opp. Det har skjedd i forbindelse med bygging av skoler og grendehus mange steder i Valdres opp gjennom årene.

Slik skal det også være, det er sjølve varemerket for trivsel og samhold og viser et varmt hjerte hos bygdefolket for det som betyr noe. Noe av forklaringen på dette gode eierforholdet, er om vi vil eller ei, nærheten til institusjonene.