Sist oppdatert: 09.11.2011 06:55

Betydelig vedlikeholdsetterslep på skolene

ARNE HEIMESTØL
  I valgkampen satte partiene fokus på skole. Fram til midten av desember følger Hedalen.no opp temaet ved å sette søkelyset på ulike sider ved skoledriften i Sør-Aurdal. Lene Grimsrud er tjenesteleder for drift og vedlikeholdsavdelingen og har svart på spørsmål vi har stilt henne om vedlikehold av skolebyggene.

Anslagsvis hvor stort er vedlikeholdsetterslepet på skoler i kommunen?

Vi er underveis i forhold til utarbeidelse av vedlikeholdsplan, men er ikke i mål. Rapport fra Kommunenes sentralforbund, utført av Multiconsult i 2008, opererer med tall for behovet for oppgraderinger på kommunale bygg på 4400 kr/m², for å komme på et ambisjonsnivå A, tilsvarende 2900 kr/m² for å komme på et ambisjonsnivå B. Dette tilsvarer henholdsvis 20 og 30 mill for skolene i Sør-Aurdal kommune.

Hvilke kostnader er normalt sett knyttet til vedlikehold av slike bygg?

Samme rapport fra 2008 estimerer et normtall for verdibevarende vedlikehold på 170 kr/m². (Dette er vel å merke tall fra 2008, og burde derfor ligge noe høyere i dag.)

Hvordan passer disse satsene i forhold til budsjett 2011?

I budsjettet 2011 var det avsatt totalt ca. 35 kr/m² til vedlikehold (snitt for alle kommunale bygg). Spesielt for skoler var det avsatt ca. 50 kr/m² i 2011, og i budsjett 2012 ser den ut til å kunne nærme seg en fordobling. Likevel er vi ennå langt unna verdibevarende vedlikehold med de summene som er avsatt nå, selv om det har vært en betydelig økning i forhold til fjoråret.

Har kommunen tilstrekkelig med personell til å løse de vedlikeholdsoppgaver som finnes på skolene?

Sammenliknet med andre kommuner har Sør-Aurdal kommune ikke spesielt lite vaktmesterressurser, men heller ikke spesielt mye. Det har også blitt redusert noe siste årene, og derfor vil det gi både ansatte og brukere av byggene en følelse av at det er mindre enn tidligere. Samtidig er det også stort sett eldre bygg, som krever forholdsvis mye å holde i rett stand. Tidligere har det også vært avsatt større midler til drift og vedlikeholdsbudsjettet, slik at det har vært mulig å leie inn arbeidskraft ved behov. Det er det per i dag ikke rom for og preger også dette bilde i negativ retning.

Er det utarbeidet stillingsinstrukser som forteller hvem som har ansvar for hva?

Vi holder på med en avklaring i forhold til hva som er vaktmesteroppgaver og ikke. Men stillingsinstruks for hver vaktmester har vi per i dag ikke.

Er det avsatt tilstrekkelig med midler slik at personellet som skal løse oppgavene, har materiell og verktøy til å gjøre det?

Når de økonomiske rammene har vært på et minimum, vil dette selvsagt også prege midler til utstyr og materiell. Utstyr har nok blitt prioritert når det er nødvendig og ikke krever store summer, men fremdeles er det betydelige mangler.