Er du språkbevisst?

INGRID AMUNDSPLASS STILLINGEN 

Som engasjert språklærer med innebygd rødpenn, klarer jeg ikke å la være å irritere meg over små og store rettskrivingsfeil i aviser, på oppslagstavler eller i brev. Alle legger vi merke til reklameplakater med «Rådyr steik» eller «Tunfisk biter i vann» og får oss dermed en god latter, men hvor mange oppdaga feilen hos Joker i sommer? «Folkets Sommer Favoritter» pryda T-skjorter, bæreposer og matvarer over hele landet i lang tid, tilsynelatende uten at de ansvarlige i Norgesgruppen tok notis av det. Kan vi tillate oss slike feil, eller er de bare bagateller?

Et eksempel jeg alltid bruker på elevene mine, er forskjellen på «Røyk skader» og «Røykskader». Førstnevnte er advarselen som gis på sigarettpakka, mens sistnevnte utvilsomt dreier seg om en annen form for røyk som i hvert fall der og da synes å kunne få langt større konsekvenser. Et annet fenomen som forekommer stadig hyppigere, er sammenblandinga av små og store forbokstaver. At filmskapere, plakattegnere og designere ønsker å «freshe» opp produktene sine, har jeg forståelse for, men når dette gjentar seg gang på gang, er det lov å stille spørsmålstegn likevel. For hvor går grensa? Hvor lang tid tar det før skoleelevene tror det er greit å skrive navnet sitt med liten bokstav? Under fredspriskonserten i desember i fjor stod det skrevet «nobel» i glitrende sølv i bakgrunnen. Alfred Nobel var sikkert nobel nok, han (til tross for at han fant opp dynamitten), men det er i grunnen bare en tilfeldighet. Sjøl i vårt distrikt ville vi nok foretrekke å møte Bjørn framfor bjørn dersom vi er ute på gåtur.

Gjennom blant annet aviser, TV og Internett påvirkes vi ikke bare skriftlig, men også muntlig. Engelsk slang, dataspråk og en stor overvekt av bokmål gjør at spesielt vi i utkantstrøka står i en utsatt posisjon. Jeg mener at alle skal få prate slik de vil, men dersom vi ønsker å bevare dialekter og norsk særpreg, tror jeg tida er inne for å gjøre noe aktivt med det. At muntlig språk også påvirker skriftlig språk, finnes det mange eksempler på, og det er da vi står i fare for å gjøre «feil». Mange sier «skjærte» og «bærte», men det er ikke tillatt i skriftlig form. Flere ganger har jeg hørt journalister, politikere og foredragsholdere bruke «de» istedenfor «dem», for eksempel «Jeg så de i går», men det er heller ikke tillatt å skrive. Ofte ser jeg at elevene bruker hankjønnsformer til fordel for hunkjønnsformer, for eksempel «en sol» eller «en bok», men spør jeg de samme elevene om de ville sagt «Se, den solen der!» ville ni av ti svare nei – de skriver heller sola og boka. En slik sammenblanding av former i en og samme tekst er heller ikke spesielt imponerende sett med norsklærerens øyne.

Til slutt et eksempel som sikkert mange av oss husker, for gjorde vi feil, kunne det til og med føre til døden! Hvor skulle kommaet plasseres? «Heng ham, ikke vent til jeg kommer», eller «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Vi kan le av de gamle norsklærernes finurlige knep for å få oss til å pugge reglene, men de hadde et godt poeng: Nøyaktighet er viktig for å bli forstått!

Jeg oppfordrer herved alle til å ta en ekstra titt på det de skriver før det sendes ut eller publiseres. Be andre om hjelp dersom du er usikker på egne skriveferdigheter, og ikke vær redd for å bli oppfatta som kritisk og arrogant dersom du gjør noen oppmerksom på skrivefeil.

Og ser du at det er noe galt med rettskrivinga i denne kommentaren, får du deg en god latter…

• Lesetips om orddelingsfeil