Ola Henning Nordby til minne

Med vantro mottok jeg budskapet om at Henning var gått bort, i alt for tidlig alder.

For ikke mange dagene siden kunne vi lese om starten på hans tredje år som daglig leder ved Den Norske Skolen i Malaga. Fullt av pågangsmot og med blanke ark kunne et nytt arbeidsår begynne. Slik ble det altså ikke. Hans gryende arbeidsår ble bare noen dager.

Som barn og ungdom viste Henning seg som en lyshodet gutt, og dessuten med talent for ballspill.
Hedalen IL nøt godt av hans innsats som midtstopper gjennom mange sesonger.

Etter eksamen fra BI slo familien seg til på Gol for en kortere periode, hvor Henning arbeidet som daglig leder ved et regnskapskontor på Ål.

Henning hadde mer eventyrlyst enn oss andre på samme alder.
Den store verden lokket, og jeg husker godt han fortalte at han og familien skulle til Juba i Sør-Sudan, hvor han skulle være medarbeider i Kirkens Nødhjelp. Jeg kan godt huske min skepsis til å reise til et u-land med et lite barn. Henning tenkte aldri på problemene, han så etter mulighetene og utfordringene.

Etter et par år gikk ferden videre til Sveits, hvor og hvorfra han arbeidet i flere år.
Språkmektig ble han også, og snakket etter hvert både engelsk, tysk og fransk flytende.
Senere dro han og familien til fjerne Østen, hvor både bl.a. annet Malaysia og Hong Kong var utgangspunkt for hans virke, som for øvrig omfattet nærmest hele verden.

Om sommeren kom han hjem, og det var fornøyelig å høre historier om likt og ulikt fra hans opplevelser, hvor fortellingen alltid foregikk på hedalsdialekt. Han var rikt utstyrt med fortellerevner, og ispedd en god porsjon dramaturgiske effekter ble historiene levendegjort.

Jeg besøkte han i Sveits, hvor hele brødregjengen hadde uforglemmelige dager i de Sveitsiske alper, på ski fra morgen til kveld.

Etter ca. 15 år i utlendighet kom han og familien tilbake til Norge og Hedalen, hvor de i mellomtiden hadde bygd nytt hus som sto og ventet.
Tilbake til røttene som han sa. Han ville nyte tilværelsen uten den slags stress som hadde fulgt dem i en årrekke.

Jeg husker spesielt en seanse hvor vi før nyttår 2000 hadde brakt brennmateriale til bålet på Onsknatten. Veden skulle reises før jul, for å være klar til påtenning nyttårsaften. Snø og sterk vind resulterte i at hele gjengen måtte søke ly bak en bergnabb for å få i oss mat fra en frossen nistebakke med tilhørende varmt drikke fra termosen.

Henning satt der, tankefull og med anorakkhetta dratt nedover ansiktet. Med ett sier han i fullt alvor: ”Jeg har spist på uttallige 5-stjernes restauranter verden over, men dette er det beste måltidet jeg noen gang har fått.”

Imidlertid ble nok bygdelivet for kjedelig etter hvert, og han engasjerte seg senere i mange forskjellige virksomheter på det sentrale Østlandet, både som medeier og konsulent.

Så ble det altså en av skolene på spanskekysten som ble siste arbeidsplassen.
Det så ut som han trivdes blant barn, ungdom og undervisningspersonale i et fremmed land.

Som samfunnsdebattant ga han her hjemme uttrykk for skepsis til enhetsskolen, senere fellesskolen, og mente at privatskolene var bedre i stand til å oppfylle krav og behov som endrer seg raskt i et moderne samfunn.

Flere artikler kom på hedalen.no, og vi kunne følge han via heimesida til Den Norske Skolen i Malaga. En viktig jobb skulle gjøres som daglig leder, hvor ledelse og økonomisk styring var hovedtemaet. Dermed var han tilbake til utgangspunktet, med sin bakgrunn fra økonomistudiene på BI. Et tretti talls år med yrkeserfaring var også kjærkomment i denne sammenhengen.

Henning hadde en utfordring i å slå seg til ro. Han ble lett engasjert, og kastet seg gjerne inn i nye og ukjente prosjekter, med pågangsmot, liv og lyst.

Politisk aktiv var han også i sitt nye hjemland, og engasjerte seg i etableringen av et lokallag på sørkysten av Spania.

Jeg må imidlertid innse det faktum at jeg ikke får se ham igjen. Ikke høre historiene, ikke vyene, ikke hans spissformuleringer for å erte og irritere. En snill, blid og omgjengelig jevnaldrene er ikke der lenger. Et friskt pust i en triviell hverdag er borte for alltid.

Fred over minne ditt - Henning!
Mr