Sist oppdatert: 28.09.2011 11:23

Konfirmantjubileum

TEKST: SIGRID HAUGEN
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN OG ARNE HEIMESTØL
  24. september 1961 var vi 17 konfirmanter i Hedalen stavkirke. 25. september 2011 møttes vi igjen, og deltok i gudstjenesten sammen med årets nye konfirmanter.


Foran (med bunad) fra venstre: Ellen Johanne (Melgård) Bergestuen, Kjellaug (Grøv) Lie, Marit (Brager) Idstad, Sigrid (Haglund) Haugen, Bjørg Skogstad, Bjørg Evelyn (Lia) Eikenes, Gunhild (Berg) Skinningsrud.
Bak: Ingrid Vestrom, Gunnar Høgfoss, Arne Eivind Nyhagen, Jorun Vestrom,
Guri Kirsten (Nordby) Krossen.

Presten vår den gang het Helge Mæhlum, og vi var første konfirmantkullet hans etter at han kom til bygda. Familien Mæhlum ble etter hvert sterkt knytta til Hedalen, og de bygde seg hytte ved Søbekkseter. Han døde i 2007, og både han og kona Synnøve er gravlagt på kirkegården i Hedalen.

Vi var 12 som nå hadde anledning til å møtes igjen etter 50 år. De fleste er bosatt utenfor Hedalen, og noen hadde knapt sett hverandre på alle disse åra. Men da vi møttes, var vi som satt tilbake til skole- og konfirmasjonstida. Minnene var mange, og praten satt løst. Det gjorde den også da vi etterpå var samla til middag og kaffe på koselige Ildjarntunet. I de samme rommene som mange av oss gikk våre sju skoleår. (Jorunn, Ingrid, Bjørg, Kjellaug, Ellen, Guri, Gunhild, Sigrid). Bjørg, Marit, Arne og Gunnar kom fra Nerstad skole. Fra Storruste krets var det ingen konfirmanter i 1961.

Konfirmasjonsforberedelsene varte fra april til september, og vi kan huske at vi var både på Nerstad, Ildjarnstad og i Prestestuggua. En gang sykla vi over åsen og hadde samling sammen med konfirmantene fra Begnadalen.
 
Sitat fra ”Presteboka”:
”8. samværet hadde vi på Åsli skole St.Hanskvelden. Etter samværet var det ungdomskveld med leirbål, sang og musikk, taler og konkurranser. Men huff, så kaldt det var”.

Et par helger før konfirmasjonen var det ”overhøringsgudstjeneste”. Sjøl om overhøringa ikke var så streng som det vi har hørt fra tidligere generasjoner, var det nok mange som grudde seg til den dagen. Vi hadde ingen huskelapper!

Som Signe prest nevnte, var forventningene til gavene mer beskjedne enn i dag. Sitt første armbåndsur var det flere av oss som fikk mulighet til kjøpe for konfirmasjonspenger. Fotografering var det heller ikke så mye av. Derfor har vi dessverre ikke noe gruppebilde av de ”gamle” konfirmantene.


To av årets konfirmanter ble med på dette bildet.