Drømmen om en gard

Fra 2000 til 2010 ble det ca. 200 færre innbygger i Sør-Aurdal. Nesten 800 000 nordmenn ville ha bodd på et småbruk hvis de kunne velge fritt. Det viser en meningsmåling Sentio har laget for Nationen. Gardsbruk er det mange av i Sør-Aurdal.

Vi har utfordret plansjef Svein Granli til å kommentere denne situasjonen.

– Først litt til begrepet "småbruk". Dette er et begrep som vel ikke har noe entydig definisjon. I forvaltningen benytter vi derfor begrepet "landbrukseiendom", og i andre sammenhenger "gardsbruk", sier Granli.

 

Er det noe kommunen kan gjøre for å legge til rette for at flere kan få drømmen om landbrukseiendom oppfylt?

– Ubebodde gardsbruk er et tema som også opptar politikerne i kommunen, og kommer derfor på dagsorden i ulike sammenhenger. Dette er også noe av bakgrunnen for at det foreligger politisk vedtatte retningslinjer for praktisering av lovverket knyttet til søknader om fritak fra boplikt.

Sør-Aurdal kommune har ført en konsekvent og forutsigbar politikk på dette området siden retningslinjene ble vedtatt i 1995. Retningslinjene er evaluert flere ganger, men det har bare medført svært små endringer. Også i prosessen som førte fram til "Landbruksplan for Sør-Aurdal", var det utfordringer knyttet til ubebodde gardsbruk, forteller plansjefen.

Granli sier videre at det er gjennomført flere prosjekter med henblikk på å få til bosetting på ubebodde gardsbruk. For en del år siden ble det gjennomført et prosjekt i regi av kommunen. Også Småsamfunnsprosjektet i Hedalen satte dette temaet på dagsorden. I regi av Valdres Natur- og Kulturpark v/Guri Grønolen ble det gjennomført et lignende prosjekt ("Ledige gardsbruk"). Plansjefen mener å huske at i dette prosjektet ble alle eiere av ubebodde gardsbruk tilskrevet og bedt om å svare på et spørreskjema.  

Har kommunen oversikt over hvor mange landbrukseiendommer som ikke blir brukt til produksjon?

– Når det ellers gjelder gardsbruk som ikke lenger er i drift ved at eieren står for drifta, blir den dyrka jorda oftest leid bort til andre gardbrukere i bygda, slik at kravet om driveplikt oppfylles. På denne måten blir også kulturlandskapet holdt i hevd og aktive gardbrukere får styrket sitt driftsgrunnlag. I 2011 var det 130 som søkte om produksjonstilskott. Antallet søkere går ned. Men det ble søkt om areal på 412 eiendommer.

En runde på Finn.no og Gardsbruk.no viser at det nå er en større landbrukseiendom til salgs i Begnadalen. Det er også til salgs 2-3 boligeiendommer med store tomter som eiendomsmeglere benevner som småbruk.

Landbrukseiendommer kan omsettes
– Fra kommunen som forvaltningsmyndighet kan vi ikke se at det er noe ved vår praktisering av lovverket som er til hinder for omsetning av landbrukseiendommer. I de tilfeller der eiendommen står ubebodd, er gjerne årsaken at eieren ønsker å benytte husene heime og på setra til fritidsformål. Lovverket er også endret slik at det nå er enklere å omsette de minste eiendommene, sier plansjefen.

Granli viser til at sentrale myndigheter har satt inn virkemidler for å stimulere til overdragelse/omsetning av landbrukseiendom. Et slikt virkemiddel er ordningen med tidlig pensjon for gardbrukere.

For et par år siden var det et oppslag i avisa Valdres der det kom fram at av 688 gardsbruk i Sør-Aurdal så var 21,8 % fraflyttet. Det går også fram at 44,2 % av kommunens innbyggere bor på et gardsbruk.

Granli mener at alle distriktskommuner er opptatt av å legge til rette for at flere kan få drømmen om et gardsbruk å flytte til oppfylt. – Jeg mener  det er viktig at vi i kommunen har fokus på temaet. Også det enkelte lokalsamfunn har en viktig rolle ved å inkludere nye eiere av gardsbruk i det som foregår i bygda.

• Les også Granli sin kommentar Befolkningsutvikling og marked (2010).