Sist oppdatert: 19.07.2012 18:27

Vedlikehold av fylkesveger i Hedalen

ARNE HEIMESTØL
  Våren var verst for veger i Hedalen i år også. I Åsli hadde grunnen under asfalten på deler av vegbanen rett og slett forsvunnet. Nå er denne vegstubben reparert, og løpet av høsten kommer det ny asfalt. Men flere utfordringer gjenstår.

Krever nye standarder
Vegene i Hedalen er stort sett bygd for mindre trafikk og lette kjøretøy. Mens en før kunne greie seg med veger med en bæreevne på vel et tonn, må en i dag ha ferdselsårer som skal takle belastninger som er opp mot 50 ganger større.

For 50–80 år siden hadde en ikke tilgang til dagens teknologi. – Det var ikke uvanlig at en brukte bulldosere når veger skulle bygges, forteller
Syver Øistuen, som er overingeniør i Statens vegvesen, Oppland. I veggrunnen flere steder kan det skjule seg digre steiner, gamle trestammer og røtter. Når trevirket råtner, og vannet får gjort sitt arbeid i teleløsninga, kan det flere steder bli svært vanskelig å komme fram.

Vestbygvegen krever utbedringer
Vegen rundt Vestbygda er et et eksempel på dette. Grøfterensk, flikking på delstrekninger og nytt dekke for noen år siden løste ikke problemene.

En løsning kan være å lage bredere veg, legge på duk, og fylle på eksisterende dekke med 50–60 cm pukk. Nytt toppdekke kommer i tillegg. Kostnader per meter slik fylkesveg vil være 5000–6000 kroner, altså 5–6 millioner kroner per kilometer.

Øistuen understreker at fylkesveger skal være framkommelige. 3 661 km med slike veger krever store ressurser. Det er et faktum at det også i vårt fylke er et vedlikeholdsetterslep på flere milliarder kroner.


I Vestbygda vokser det enkelte steder gras midt i vegen.




Å kjøre for langt ut på vegkanten kan ha sine konsekvenser.


Her må det utbedringer til.

Hvordan samarbeide?
Jeg mener at det skal settes fokus på dårlige tilstander uansett hva årsaken kan være. Noen ganger kan det være en forglemmelse eller svikt i rutiner som er årsak til en dårlig tilstand. Andre ganger kan det være behov for tyngre tiltak og mangel på midler som er årsak. I begge tilfeller tror jeg at et fokus fra omverdenen fører til en bedret tilstand på kort eller lang sikt, sier Øistuen.

Noen eksakt definisjon på hvor dårlig en veg kan være før det må gjøres noe, kjenner jeg ikke til. Slik vi på drift prøver å håndtere de dårlige vegene, er at tiltak må gjøres når trafikantene kan få skader på kjøretøy når de ferdes med normal hastighet og aktsomhet. For eksempel når vi får så store ujevnheter at en bil slår nedi vegbanen ved normal hastighet, må tiltak iverksettes. Det kan være alt fra å skilte om faren/avgrense området til å jevne ut med asfalt eller grave opp og bygge opp igjen vegbanen. Det siste koster jo mest penger og er ikke like raskt å gjennomføre.

Øistuen sier at hele driftingen av vegnettet baserer seg en god del på at publikum skal si ifra. Mange opplysninger kommer ved at folk har ringt 175 og varslet vegtrafikksentralen. De sitter med telefonnummer til alle driftsoperatørene og varsler dem når de får inn meldinger. Det er også mulig å benytte driftsoperatøren sitt publikumsnummer. For Mesta og vegene i Valdres er nummeret 911 89 555. Dette nummeret er bemannet 24 timer i døgnet.

I kontrakten med driftsoperatørene står det at de har ansvaret for vegene 24 timer i døgnet i hele kontraktsperioden. Imidlertid er det umulig å ha folk alle steder samtidig. De har laget seg inspeksjonsrutiner der vegene blir regelmessig kjørt over. For fylkesvegene skjer dette minimum hver 14. dag. For stamvegene er det minimum en gang i uka.