Forviklinger og fullt hus

TEKST: MAGNE RUUD
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN

Det er tradisjon for at Hedalen Ungdomslag har teaterframføring i romjula. Også i år kunne 170 frammøtte sette hverandre stevne 4. dag jul, for å overvære “Bekmørk komedie”. 

Stykket er opprinnelig engelsk. Budskapet var alvorlig nok det, nemlig: hva er det vi vil være, og hva er det vi egentlig er.
 

For å få fram budskapet egner komedien, eller farsen seg utmerket. Karakterene er til dels parodier, hvilket gjør at skuespillerne får store utfordringer i å fylle rollene. Stykket er satt opp slik at det er mørkt på scenen når det egentlig er lyst, og når lyset går, settes scenelyset på. På denne måten oppfører karakterene seg slik som de egentlig er, i motsetning til om de hadde blitt iakttatt i det opplyste rom.
 

I alt åtte skuespillere, samt nødvendig øvrig mannskap på sju, ga oss halvannen time med gjenkjennende nikk, smil om munnen og rungende latter. For å variere rollene hadde flere lagt om dialekten til noe ganske annet enn hva de snakker til daglig. 

Tone Kjensrud, for øvrig debutant i godt voksen alder, spilte rollen som fisefin prestedatter med stil, og dessuten med noe som minnet oss om striledialekt. Kristine Bakke, til daglig nyutdannet lærer, er også førstereisjente. Hun hadde en tung rolle med mye tekst, en rolle hun fylte på en utmerket måte.  

Edvin Fossholm, Arnstein Kjensrud og Vegard Vestrom er solide ankre, men hele ensemblet, i små og større roller, klarte seg godt. Både tempo og timing var bra tilpasset.  Det er noe tekst som forsvinner, men det betyr mindre, for det er karakterene som er det vesentligste.
 

Torunn Fossholm med deltakelse av Gunn Kjensrud har vært iscenesettere, hvor Torunn også hadde en av rollefigurene. Lys- og lydbordet ble denne gangen styrt med stø hånd av rekruttene og trettenåringene.- Rønnaug Øverby og Tuva Auren.
 

Et raskt overslag tilsier at det er nedlagt ca. femhundre timer forberedelse av hedøler som til daglig har ganske andre oppgaver enn å være kulturbringere.  Det forteller oss at Hedalen fortsatt har et miljø, med ungdomslokalet i sentrum, som bygda kan være stolte av. Det sier oss videre at kultur skapes der hvor grobunn finnes. Selv med TV og DVD som enkelt kan kjøpes, finnes et marked hvor publikum ønsker å la seg underholde av sine egne.
 

Publikum fikk en halv times pause midt i framsyningen, hvor praten gikk livlig med kringle i den ene hånda og kaffekoppen i den andre. 3. januar 2014 settes stykket opp på nytt, og det er vel verdt å sette av to timer for å trimme lattermusklene.